Med IPI til Myanmar

Jeg ble tildelt midler til å delta på verdenskongressen til International Press Institute (IPI) i Yangon i Myanmar fra 26. til 29. mars 2015. Kongressen samler hvert år 250-300 deltakere som møtes for å diskutere aktuelle pressefrihetstemaer, uttrykke støtte til forfulgte redaktører og journalister og hedre ofre for staters overgrep mot det frie ord. For min del falt kongressen sammen med at jeg var foreslått som norsk medlem av IPIs internasjonale styret. Jeg ble valgt inn i styret på et møte i Yangon 26. mars for en periode på tre år.

Jeg har siden 2010 vært medlem i styret i IPIs norske avdeling. De siste to årene har jeg vært nestleder (fra mai 2015 leder). IPIs verdenskongress samler flere hundre redaktører, journalister og publishere og er en unik mulighet til å gi oppmerksomhet til noe vi i Norge tar for gitt, men som er en daglig utfordring i svært mange land: presse- og ytringsfrihet. IPI har siden 1950 kjempet en utrettelig kamp for det frie ord, og samler i dag inn penger til kampanjer som spenner fra kamp mot at ærekrenkelser skal være en del av et lands straffelov til påvirkningsarbeid for å få frigitt fengslede pressefolk. Verdenskongressen var denne gangen lagt til et svært spennende land, som er i ferd med å forlate diktaturet og ta steget inn i demokratiet. Derfor var møte med journalister, redaktører og andre presseaktører minst like relevant som selve konferansen.

IPI-kongressene er holdt i en tradisjonell og litt akademisk form, med vekt på å la "folk snakke ut". Årets kongress hadde sesjoner om journalisters arbeidsforhold i Syria og andre konfliktområder, tok opp situasjonen rundt hatefulle ytringer og satte søkelyset på pressens situasjon i Myanmar og resten av Sørøst-Asia. Det mest interessante ved disse kongressene (jeg har kun deltatt på to) er erkjennelsen av at pressefrihet i det daglige betyr svært mye mer i mange land enn det gjør i Norge, der kampen for ytringsfriheten har et annet uttrykk. Man møter journalister som har sittet fengslet og man møter ektefeller til journalister som fortsatt sitter fengslet. Dette ble vi minnet om allerede under åpningen av IPI-kongressen i Yangon, da myanmarske journalister reiste seg og protesterte mot informasjonsminister Ye Htut da han holdt åpningstalen på konferansen. Ye Htut innrømmet for øvrig at det har vært et tilbakeslag for demokratiet i landet, etter tegn på større åpenhet og løfter om frie valg til høsten. Spesielt gripende var det denne gangen å få møte Yara Bader, som på vegne av sin mann Mazen Darwish, mottok IPIs Press Freedom Hero-pris. Darwish har vært fengslet i Syria siden 2012 og IPI driver en uavbrutt kampanje for å få ham løslatt. Darwish ble i mai også tildelt UNESCO/Guillermo Cano World Press Freedom Price i Riga. Hans kones beretning om kampen for å få mannen løslatt grep hele forsamlingen. Kongressen satte også søkelyset på situasjonen for pressen i land som Tyrkia, Mexico og Brasil. Mens det lenge har vært vanskelig for pressen i Mexico og Brasil, ser det nå ut til at presidenten og regjeringen i Tyrkia tar nye grep for å stoppe kritisk rapportering i mediene. IPI har nylig rettet en appell til myndighetene i Ankara etter rapporter om trusler mot redaktøren i en av Tyrkias største aviser Hurruyiet. Selve avviklingen av konferansen trenger noe modernisering, men temaene er høyaktuelle.

IPI Norge tilbyr hvert år norske IPI-medlemmer om å være med på et "norsk" opplegg i forbindelse med verdenskongressen. Da arrangeres korte seminarer med ressurspersoner som gjerne sitter på interessant informasjon om landet man er i. Denne gangen var ambassaderåden ved den norske ambassaden i Yangon invitert til å snakke om den politiske situasjonen i landet.