Fransk som arbeidsspråk

Jeg har bodd 6 år i Sveits som barn og snakket da fransk flytende, men det er lenge siden! I jobben som radiojournalist har jeg så vidt kunnet gjøre intervjuer på fransk, men da med mye forberedelser og hjelp fra andre. Jeg ønsket å friske opp språket nok til både å kunne følge med på franske kultursider og finne saker fra kontinentet, og til å kunne gjøre intervjuer selv. Jeg valgte å kopiere kollega Jostein Gjertsens 4-ukers opphold på kurs i Montpellier. Etter en onlinetest skolen ber deg ta, blir du plassert på et passende nivå. Jeg valgte å ta intensivkurs i tillegg på ettermiddagene, det var krevende men var svært nyttig. Der lærte vi f.eks. å manøvrere mellom de tre nivåene av høflig fransk, familiærfransk og slang, noe som er essensielt å kunne. Vi ble også sendt ut på utstillinger og måtte beskrive kunstverk for klassen, og skrive presentasjoner. Det var på dette kurset man virkelig fikk snakket og brukt fransk innen samfunn, privatsfære og kultur.

Mitt program Kulturhuset skal dekke kulturbegivenheter fra Norge og hele verden, men vi har en tydelig slagside mot USA og England. Jeg ønsket å åpne øynene for den fransktalende verden. I utgangspunktet dro jeg for å friske opp språket til å kunne bruke hjemme, men som kulturjournalist må jeg si Montpellier var et funn! De har en vanvittig god kino hvor jeg fikk sett mange av filmene som kommer på norske kinoer utover høsten, og de har en strøm av utstillinger og festivaler av høy kvalitet, både i byen og i området, så jeg fikk inspirasjon og kunnskap om en rekke kulturfenomener jeg har nytte av nå. Det var også svært nyttig å få en bredere forståelse for det franske samfunnet og forstå hvordan ting fungerer der.

Jeg var veldig fornøyd med kurset på ILA. Gruppene er på maks ti personer, og undervisningen går i sykluser på uker. Man lærer en ny grammatikkregel hver morgen som man praktiserer, så er det lytting/lesing og øve på forståelse, og så slutter det gjerne med et spill eller en lek, akkurat idet man er blitt litt svimmel. Det går med andre ord fort fram, men så dukker de samme reglene opp igjen uke etter uke, og de fester seg. Skolen legger vekt på god pedagogikk, og lærerne jeg hadde var laid back men veldig flinke til å tvinge klassen til å snakke fransk. Det var lite lekser, og det var jeg glad for, for man er ganske skutt i hodet etter lange dager på kurs.

Hvis du skal bo i Montpellier, finn ut litt om bostedet ditt på forhånd. Jeg fant en hendig airbnb-hybel i Gamlebyen (L'Ecusson), og bodde da midt i byens yrende liv. Det var en fordel fordi jeg traff så mange mennesker å snakke fransk med, men jeg bodde også midt i barstrøket som var støyende helt fram til 01:30 på hverdager, som gjorde at det var vanskelig å sovne og man ble trøtt på kurset. (Varmen tvinger deg til å ha åpne vinduer). Det lønner seg å kaste seg ut i det franske, høre fransk radio, lese franske aviser og snakke konsekvent fransk utenom timene. Det var veldig slitsomt i begynnelsen, og jeg våknet med mareritt om å bøye uregelmessige franske verb, men jeg fikk uttelling for det etter 2 ukers tid, da språket løsnet. Heldigvis er det svært få skandinaver i området, så man unngår å snakke norsk utenom timen. Noen av de andre studentene ville gå over til engelsk utenom timene, men det gjelder å finne andre som vil snakke fransk. Prøv å få deg venner eller bekjente du kan snakke med! Jeg syntes franskmennene var lette å komme i kontakt med, være seg på kafeer, trikken eller i aviskiosken. Gå på trening, besøk steder, gå på shopping, dra på ridetur, bare rot deg inn i så mange ulike situasjoner som mulig, da utvider du ordforrådet ditt. Montpellier er en veldig avslappet og åpen by, hvor alle er utendørs og skravler i vei. Skolen arrangerer også turer der man kan være med og snakke fransk med andre, og man kan betale for privattimer på skolen, hvis man tar seg råd til det. All snakking er bra! Jeg var på kurs i juni, og fikk familien ned da det var slutt og tilbrakte så 2 uker på ferie i Frankrike. Da modner språket. Absolutt å anbefale!