Logg inn

Øke min fototkompetanse

Beskriv prosjektet ditt.

Det blir stadig flere jobber i NRK hvor en gjør både foto og klipp. Derfor ønsket jeg å øke fotokompetansen min så jeg bedre kunne fylle også fotografrollen. Har ved tidligere anledning hatt veldig godt utbytte av Workshopene som organiseres av Maine Media og valgte derfor å søke om stipend til å ta to kamera workshops med fokus på dokumentar som er det jeg for det meste jobber med.

Hva gjør dette relevant for deg?

Workshopene til Maine Media er veldig praktisk orienterte. Teorien blir enten satt direkte ut i handling/oppgaver, eller kommer under selve oppgaveløsningen. Maine Media har egen Campus med overnatting og mat, og ligger dessuten i et rolig hjørne av Maine med få distraksjoner, noe som gjør en skikkelig fordypning i mulig. Fokus er på den praktiske utføringen av faget. Workshopene er intensivkurs med 12-13 timers dager, hvor utstyr og forelesere er tilgjengelig i praksis hele døgnet. Det er veldig konkret på den måten at all teori blir demonstrert, og etter på blir du satt i situasjoner hvor du skal løse oppgaver som er konstruert for å tydeliggjøre problemstillingene.

Hva syns du om prosjektet/kurset? Pluss og minus.

Documentary Camera med Austin de Besche Kurs med fokus på kameraets rolle i dokumentarfilm. Det hele begynte med gjennomgang av kameraet og dets innstillinger (ISO, LOG, LUT, Peak, lyd osv). Dette ble gått grundig gjennomgått og det poengteres hvilke fallgruver en kunne havne i om noe står feil. Det var også en lengre del hvor vi gikk gjennom de praktiske forskjellene på de forskjellige kameraene, ikke bare teknisk, men hvordan egner de seg til forskjellige situasjoner. DSLR (Canon) kameraer er mer egnet til trange situasjoner og der en ønsker minimalisere kameraets tilstedeværelse. Viktig å tenke gjennom hva slags kamera som er mest egnet til den aktuelle opptakssituasjonen. Det er viktig å vite hva slags film du skal lage. Hva slags følelse er det som skal dominere opptakene? Innholdet skal bestemme hva slags tekniske valg du gjør. Det ble vist masse eksempler på bruk av kamera i form av dokumentarer Austin hadde skutt over årene. Fokus er å på ha et konsekvent språk i form av hva slags linser og utsnitt han brukte, men også hvordan lyssatte han for å få forskjellig psykologiske utrykk. Det ble gjort mange konkrete oppgaver i klasserommet i form av lyssetting av situasjoner og hvor Austin demonstrerte hvordan en kunne dekke situasjoner. Dette ble stresse mange ganger gjennom uken. Hvordan få god dekning av situasjoner, hvordan sikre seg nok bilder av en situasjon, med riktig variasjon (slik at det klipper) og hvordan kunne forutse hvordan situasjonen utviklet seg og planlegge for det. Vi fikk konkrete små oppgaver i klasserommet for å løse situasjoner med relevante problemstillinger. Som for eksempel bakgrunnen bak handlingen (i dokumentar kan en ikke alltid velge bakgrunn). Ønsker vi å legge bakgrunnen i maksimalt ufokus eller som en del av fortellingen? Andre valg er håndholdt eller stativ? Energisk eller rolig? Hva ønsker vi dekke i en situasjon og hva ønsker vi unngå? Point of View eller observerende? Holde kameraet høyt (skulderhøyde) eller lavt (hoftehøyde)? Lyssette eller naturlig lys? Hvor nært skal kameraet befinne seg relativt til situasjonen som dekkes? Hva ønsker du forteller? Du må hele tiden vurdere hva skjer og hvordan skal jeg best formidle det med den formen/språket jeg har valgt? Alle tekniske valg MÅ være en konsekvens av hva vi ønsker fortelle og konsekvente (Ellers har ikke dokumentaren et språk). ”ALWAYS HAVE A POINT OF VIEW!!” var et mantra som gikk igjen gjennom uken Det ble også åpnet for gjennomgang av visning av egne produksjoner som så ble analysert og vurdert med hensyn på hva som kunne gjøre det bedre. Avslutningsvis laget vi alle en liten minidokumentar hvor vi selv valgte et emne i nærområdet (Maine Media Workshops hadde en dedikert person som jobbet på heltid med å vite hva som fantes i nærområdet og klarere eventuelle opptak). Jobben vår var å konstruere en liten historie som hadde et konsekvent visuelt språk, en lyssetting (eller bruk av naturlig lys) og sikre oss at vi hadde dekket inn situasjonene slik at de lot seg klippe (det var klippere tilgjengelig for de som selv ikke kunne klippe). Disse minidokumentarene ble så vist og diskutert i klasserommet etterpå. For min del be det en svært lærerik opplevelse. Jeg laget om noen lokale kunstnere hvor huset de bodde i var et kunstverk. Valgte Canon 300 nettopp for å kunne få bedre kontakt med kunstnerne, og fordi det var trangt, men fikk det ikke helt til, og forsto ganske raskt at det var linsen som var problemet. Jeg byttet til en ekstremt vidvinkel linse (15mm) som gjorde at jeg mye bedre kunne oppleve kunstnerne og huset deres i samme bilde. Da denne linsen også var veldig rask (lav Fstop) og huset mørkt, medførte dette store utfordringer med dybdefokus. For meg ble dette en veldig lærerik prosess, hvor Austin de Besche var veldig involvert, om hvordan linser fungerer og former materialet mitt. Det var første gang jeg forsto at linser er en av våre viktigste verktøy for å uttrykke noe i dokumentarfilm. Selv om jeg i teorien trodde jeg viste alt dette på forhånd, så var det noe annet å oppleve det i en konkret situasjon, og se de psykologiske konsekvensene de to linsevalgene fikk for uttrykket til dokumentaren. Camera in Action med Zach Zambodi (vinner av 3 Emmys for beste dokumentarfoto) Veldig praktisk kurs hvor vi tilbrakte mye tid med kameraet. Det startet med kroppen som et verktøy, hvordan stå og holder kameraet for å unngå belastningsskader, men også for å kunne holde ut lenger i situasjoner, og være mer stabil. Målbevisst trening (Zach gjør Pilates hver dag). Skal du holde ut i bransjen må du trene. Kroppen er et verktøy som må vedlikeholdes. Linsenes psykologi. Et fast motiv skutt med forskjellige linser og forskjellige avstander. Hvordan så det ut? Hva slags psykologiske konsekvenser hadde det for seeren? Samme linse men forskjellige blenderåpning gir forskjellig dybdeskarphet. Hva gjør det med utrykket? Hvordan forandrer bakgrunnen seg? Fokus er ikke på rett eller galt, men hva slags konsekvenser for bildet har linsevalgene. Det poengteres at valgene må være beviste og konsekvente. Det å ikke ta et valg er også et valg. Aksen. Zack lager et stort bærbart metallkors hvor to personer plasseres ved senteret, den ene aksen representerer aksen mellom de to personene, den andre bevegelsesretningen. Vi går med trådkorset rundt med campus, hvor to av oss til hver tid har kamera for dekke inn situasjonen slik at den effektivt forteller hva vi skal formidle, men også må lære å kommunisere mellom de to kameraene slik at de klipper seg i mellom. Vinkel og avstand blir stresset hele tiden. De to utsnittene må klippe, men de må også ha samme utrykk. Hva skjer når en tredje uventet person dukker opp, hvordan forandrer de to aksene, og hvilken konsekvenser får det for de to kameraene. ”Distance and angle” var et mantra som hele tiden ble gjentatt når en jobber 2 kamera, men det samme gjelder når en skal lage klippebilder. Det betyr er at de må klippe godt, forskjellen må ikke være for stor, men samtidig må en unngå at de blir så like at de oppleves som jump cut. Det er praktiske øvelser hver dag. Dette er improviserte situasjoner hvor vi dekker samme situasjon med to forskjellige kameraer, et håndholdt Canon C300 og Sony F55 skulderkamera. En dag skal vi dekke en fotballkamp. Vi blir tildelt et C300 kamera med vidvinkel som vi skal dekke kampen håndholdt med og et F55 på stativ med telezoom, på samme kampen. Etterpå vurderes forskjellene på utrykket. C300 gir en følelse av deltagelse, mens F55 blir vi mer en tilskuer. Samme 2 kameraene blir også brukt for å dekke middagsforbredelser på kjøkkenet. Noen av de samme erfaringene gjøres her, men det er trangt og det er mer den fysiske/ergometriske forskjellen på kameraene som blir tydelig. Det er enklere å komme til med C300 pga det er mindre, men vanskeligere å jobbe innzoomet. Vi er på en golfbane hvor vi blir holdt separat fra opptaksstedet, og blir hentet i golfbil, 2 og 2. Når vi kommer frem får vi hvert vår F55 kamera, skal jobbe sammen om å dekke situasjonen, som er to golfere som snakker sammen, mens de golfer. Situasjonen dekker også av lydfolk fra en annen Workshop. Det blir en dans mellom skuespillere, kamera og lydfolk, hvor en må kommunisere og improvisere, noe som viser seg utfordrende, spesielt når en 3. person plutselig dukker opp og starter en krangel. Utfordringen er å avtale hvem som dekker hvilke bilder og hele tiden forholde seg til hva den andre gjør, slik at en kan komplimentere det denne gjør, og samtidig sikre seg klippepunkter og unngå resten av teamet i bildet. Det er enda en situasjon på Golfbanen. En Person som lager et reiseprogram om golfbaner går og snakker, men hun spiller, og igjen kommer det ikke en, men to uventede situasjoner. Dette dekkes med C300 kameraet. Ut over det er det veldig likt forrige situasjon. Etter på går vi gjennom opptakene, med analyse av hva gjorde vi? Hvordan kunne vi gjort det bedre? Eller annerledes? Konklusjonen er hvor viktig det er tydelig kommunikasjon spesielt i forkant, men også underveis. Hele tiden prøve å forutse hva som kommer. Spesielt det siste er noe som drilles inn i oss hver eneste dag, det å hele tiden prøve forutse mulige hendelsesforløp frem i tid. De siste to dagen får vi et primitivt manus med tittelen: The Cop Show. Vi har en lokasjon som vi ser på kvelden før med kamera og skuespillere, og sammen bryter vi ned manuset i kamerainnstillinger (med linsevalg, vi bruker zoom for å finne ut hvilke) og eventuelle lyssettinger. Hver og en av oss er ansvarlig for filming av 3 scener over de neste 2 dagene, hvor vi igjen må kommunisere med en kameraoperatør til, passe på at det vi gjør klipper mot hverandre både når det gjelder linser og eksponeringer. Det er viktig å vite hva du vil: ”if you don´t settle the mind, you cant settle the frame”. Tekniske avgjørelser er kreative avgjørelser. Det har konsekvenser for uttrykket. Det er viktig å ta avgjørelser i en dynamisk prosess. Spør deg selv hele tiden når situasjonen utvikler seg: Hva av det som kan gjentas senere? Det som ikke kan gjentas, er det du konsentrerer deg om, resten kan filmes om igjen senere. Hele tiden være bevist på klippepunkter hvor en kan komme seg inn og ut (bevegelse, innzoom på detaljer, handlinger osv). Når situasjonen har spilt seg ut tenk igjennom og få med så mange innklipsbilder fra situasjonen som du rekker eller husker. Det er viktig å holde bildet lenge eller blir det vanskelig å klippe i. Og det som hele tiden gjentas er ”Anticipate!!!”, se hele tiden fremover, tenk alternative scenarioer, Da er det viktig å ha bestemt seg for en stil, at en har tatt en avgjørelse hvordan den ferdige filmen skal se ut.

Nyttige tips for andre som vurderer noe liknende?

Ta notater underveis og skriv de ut på kvelden (veldig god repetisjon). Ta med noe du har gjort og få tilbakemelding fra foreleser/klasse. Benytt muligheten til å se på stoffet som skytes hver dag (gjøres tilgjengelig for studentene) og ta med en stor harddsik så kan du få med stoffet hjem og studere det hjemme.

Studiested: https://www.mainemedia.edu