Edinburgh Festival Fringe 2016

Edinburgh Festival Fringe er verdens største kulturmønstring (som om ikke dét er nok, foregår det flere andre festivaler i samme by i samme tidsrom). Det vil kreve en lengre essaysamling å skildre hva slags gave Edinburgh Fringe er for enhver kulturarbeider (egentlig: ethvert menneske, åpenbart), men størst av alt er: - I egenskap av gigantisk, ukuratert kulturfestival er det vrient å tenke seg et mer egnet sted for å danne seg et inntrykk av hva som beveger seg i det institusjonaliserte og – ikke minst - frie (scene)kunstfeltet enn nettopp der. – Edinburgh Fringe er et aldri hvilende osean av inspirasjon, eksperimenter, fremtidige suksesser (og særlig fiaskoer). Det er simpelthen et sted en må være. Hvis det skal være noen vits. I noen ting.

1. Jeg arbeider som en slags kulturjournalist. Programmet vi lager (Salongen på NRK P2) har ofte gjester fra scenekunstfeltet; skuespillere, instruktører, dramatikere. Jo bedre språk, større forståelse og solidere referanserammer innenfor dette rike riket, jo bedre. 2. Vi produserer/presenterer også kunstnerisk innhold i form av ulike, roterende serier og spalter og enkeltstående innslag; det være seg dikt, kommentarer, hørespill, lydkunst, kåserier, flanerier. Også i så henseende er det en verden å lære av å studere nærmere hva ukuraterte scenefjes på alle nivåer ønsker og evner å lire av seg – hva enten det dreier seg om virkemiddelbruk, tematikk, tendenser, formgrep, språk, estetikk - på det som på alle vis er den uavhengige scenekunstens kronglete catwalk og mekka.

Det er vrient å komme opp med noe minus. Det måtte være at utvalget er så gigantisk at hens egen halsende iver etter å rekke over alt (en åpenbart håpløs ambisjon), vil kunne føre til empatiovergrep mot noen forestillinger. Det er muligens umulig å yte seks-åtte forestillinger per dag rettferdighet som publikummer. Heri ligger også det gigantiske plusset; det nesten grenseløse utvalget og den anarkistiske variasjonen av uttrykk gjør det umulig å ikke finne noe gøyalt.

Jeg tror ikke det er noen vits å leve, egentlig, hvis hen er ute av stand til å finne spenning i Edinburgh under Fringe-festivalen. (Sånn sett kan et opphold for så vidt også tjene som en nyttig lakmustest på eksistensens mening.) Ekstra gøyalt akkurat i år – for oss som bare var turister, vel å merke – var britenes nokså overraskende Brexit kort tid før festivalen. Flere av artistene hadde tilsynelatende kastet alle kort og laget noe helt nytt i møte med den nye situasjonen. (Og selv dem som fortsatte ufortrødent med sitt måtte leve med å bli lest og sett i en kontekst de nok ikke hadde forestilt seg.) Her var det mye å lære, kanskje især for den som jobber i det raskeste mediet av dem alle; radioen.

- Gjør det. - Planlegging, planlegging, planlegging – hvis hen liker denslags. Det er umulig å sette seg grundig inn i alt som skjer i løpet av denne måneden i Edinburgh. Men det er lov å prøve seg. Katalogen er bibeltykk og kommer et par måneder før festivalstart. Den gjør det mulig å researche stykker, grupper, artister. Personlig vil jeg imidlertid også anbefale en viss hundeaktig impulsivitet. De fineste opplevelsene på festival, som i livet, kommer brått på. - Det selges billetter til alle forestillinger enkeltvis (det finnes ikke noe festivalpass). Sørg for å ha i det minste deler av dagen planlagt. Logistikk er kjedelig. (Det finnes en hendig applikasjon for smarte telefoner som er finfin til dette formålet).

- Gode sko. Edinburgh består av bakker som utelukkende går oppover og underlaget er utelukkende brostein. Husk også klær som tåler fire årstider per dag.

- Sniklytt i baren. (Og hvis du tør: Snakk med menneskene der). Det kan være mer å lære av å lytte til hva andre mennesker synes enn å lese anmeldelser, for da kan du stille oppfølgingsspørsmål som vil avdekke i hvilken grad vedkommende er et fjols i dine øyne.

- Ta risiki. Tør dårlighet. Se nye, rare ting. Unngå kjendiser; dem kan du se i fjernsynet. Se fysisk teater; da må du lage replikkene sjøl.

- Edinburgh har et flott, stort slott. Drit i det. Det kan du se en annen gang. - God tur! (Det er like mye en konstatering som et ønske).