Logg inn

Nice est Nice!

Fin skolevei
Fin skolevei
  • Fin skolevei
  • Vår i Nice.
  • Den engasjerte læreren, Oliver.
  • Dagligliv i Vieux Nice.
  • Marked om morgenen.
  • I love Nice.

Beskriv prosjektet ditt.

Jeg har vokst opp i en familie med sterke bånd til Frankrike. Helt fra jeg gikk på gymnaset, og var i Paris, har jeg vært fascinert av dette sammensatte landet, der det er greit for presidenter å ha elskerinner. Jobben min er å intervjue folk, og det å kunne et språk sånn noenlunde, i tillegg til norsk og engelsk er nyttig. Det har jeg fått erfare mange ganger i løpet av over 30 år som reporter. Så nå var det på tide å friske opp igjen fransken.

For 10 år siden var jeg på et kollektivt Stup-kurs i Juan les Pins, og lærte masse. Men mye svinner på 10 år. Denne gangen ville jeg prøve meg på et individuelt kurs, for å ikke falle for fristelsen til å snakke så mye norsk mellom slagene. Denne gangen falt valget på Nice, en by som er så uendelig mye mer enn strandpromenaden. Så mandag morgen, den 3 april gikk jeg fra leiligheten, gjennom gamlebyen i Nice, underveis skrev jeg dette: Hver dag i nesten 4 uker har jeg sagt bonjour til slakteren, og fiskehandleren i denne gaten. Bonjour Monsieur! Bonjour! Ca va? Bonne journee! Hver dag på vei til skolen med viskelær og eple i sekken, for å si bonjour til lærer Olivier, til de fem kineserne, til hun fra Bulgaria, han fra Emiratene, de to fra Taiwan, hun fra USA, hun fra Kazakhstan og hun fra Colombia. Flotte unge folk, fulle av drømmer! Bonjour! Ca va? Kul skolevei gjennom gamlebyen i Nice, og veldig moro å få lov til å gå på Alliance Francaise i en hel måned.

Jeg er nesten like flink nå som jeg var i 1979, da jeg prøvde meg på Alliance F i Paris. Nesten like flink. Men så heldig jeg er som har hatt permisjon for å lese fransk i en hel måned. Tenk å få følge nedtellingen til valget på nært hold, og tenk å få pugge fransk grammatikk igjen, a gitt. Franskmennene er stolte av språket sitt, og det merkes også når de skal lære det bort. -Måkke komme her, og komme her med bare en futurum. Nice er forresten en jævlig kul by! Snart hjem til våren og snømåking på terrassen på Nesodden, men før det, bonjour til slakteren og fiskehandleren, enda et par ganger.

Hva gjør dette relevant for deg?

Jeg jobber som reporter i Dokumentar og samfunn i NRK, hovedsakelig som reporter i radio, men jeg lager også TV og nettsaker. Hele verden er i prinsippet mulig opptakssted. Det er menneskene som er viktigst, og det å kunne forstå og snakke med folk som snakker fransk er utrolig nyttig. Det snakkes fransk i mange deler av verden. Folk åpner seg lettere når de får lov til å snakke sitt morsmål. Det å kunne lese aviser på et annet språk, og forstå mesteparten av det som står der, og også forstå hva som sies på radio og TV er også utrolig nyttig. Det erfarte jeg nå, jeg var jo i Nice under valginnspurten. Og så er det jo utrolig smart for hjernen, har jeg hørt, å lære nye ting, bryte ut av den daglige tralten. Det at hjernen funker, har både jeg og NRK glede av.

Hva syns du om prosjektet/kurset? Pluss og minus.

Jeg er strålende fornøyd med alt, kanskje mest med at jeg klarte å prioritere fransken såpass mye som jeg gjorde, i månedene før. Jeg tok privattimer hos en gammel fransklærer, akkurat som jeg gjorde for 10 år siden. Det var utrolig smart. Han er knallhard, og ga meg lekser, både muntlig og skriftlig. I tillegg hørte jeg vannvittig mye på fransk radio, og så filmer. Det er lett nå, med alle appene. Fransken er bare et tastetrykk unna. Så da jeg kom på testen på skolen første dagen, var jeg godt i gang allerede.

Medelevene på kurset, var både 20 og 30 år yngre enn meg, og det var helt ok. I tillegg til at vi sammen slet oss gjennom de franske verbene, vet jeg nå masse om hvordan det er å være ung i Kina for eksempel. Det var fem unge kinesere i klassen. Det som kan dra litt mot minus, er franskmennenes utrolige hangup på grammatikk. Det er akkurat som om de mener at man bør kunne alle verbtider for å kunne bestille en øl. Det preger også måten de vil lære bort på, og det er litt slitsomt. Men det ligger i kulturen, og er vanskelig å gjøre noe med. Det er desto viktigere å praktisere på egenhånd, snakke med hun på bakeriet, eller slakteren på hjørnet, kelneren på kafeen, og de kule gamle frikerne på stranden. De siste kunne bare fransk, og var i grunnen ikke så opptatt av hvilken futurumform jeg brukte. De var opptatt av om jeg skjønte hva de sa, og det gjorde jeg.

Nyttige tips for andre som vurderer noe liknende?

For meg var det helt avgjørende at jeg hadde jobbet så hardt på forhånd, at jeg hadde tatt timer, og jobbet med oppgaver. Så det er nok et tips. Tror også det var lurt at jeg var så bevist på å bli eksponert for fransk i tiden før jeg dro, at jeg hørte så mye på radio, og at jeg så serier på Netflix. Jeg tror også det var lurt at jeg gjorde lekser, og var flittig i Nice også. Men også det at jeg benyttet enhver mulighet til å prate med folk. De likte godt at jeg prøvde, og at jeg ba dem korrigere meg hvis det ble for ille. Nå er utfordringen, å ikke la det svinne, fortsette.

Studiested: https://af-nice.fr/fr