Språk i Frankrike

Halvveis brukbar fransk er ikke så veldig nyttig, og målet med dette fire ukers kurset var å friske opp gamle ferdigheter og helst dra dem et stykke videre. Altså å kunne bruke språket i dagliglivets situasjoner, til enkel konversasjon, kanskje til intervjuer, og til å lese fransk – nyheter og litteratur.

Gjennom noen år som litteraturansvarlig i Aftenposten har jeg i likhet med andre konstatert norske mediers påfallende mangel på orientering mot andre språk enn engelsk. For nå å holde oss til det franske språkområdet, så teller det altså oppimot 300 millioner mennesker, og jeg ønsker å kunne gi i hvert fall et lite bidrag til å følge bedre med på hva som skjer i fransk offentlighet.

Valget av skole var i noen grad gjort ut fra praktiske hensyn, å kunne begynne når det passet meg, på et nivå som passet meg. Ecole l’etoile ligger i St. Germain de Pres, med grei avstand til studioet jeg leiet i Marais. Skolen skryter av et internasjonalt miljø, og det har den absolutt dekning for. I klassen var det tre vietnamesiske nonner, to kinesere, en tysker, en russer, en polakk, tre amerikanere, to engelske jenter, en islending, en koreaner, en japaner, en brasilianer og en colombianer, for å ta med det grøvste. Opp til 20 elever, noe som er i meste laget hvis man ønsker å snakke og kommunisere med hver enkelt elev.

Man blir plassert i klassen etter forutgående test, så vidt jeg oppfattet går det tre klasser parallelt på forskjellig nivå. Når man kommer inn i en slik klasse for å være der i fire uker, får man selvsagt ikke den samme progresjonen som andre elever som er der over lengre tid. Vår lærer, Caroline, er en meget dyktig dame. Undervisningsopplegget ved skolen er systematisk og basert på egne læremidler. Men ikke overraskende når vi er i Frankrike, noen hakk mer formalistisk og grammatikalsk orientert enn vanlig er i norsk pedagogikk.

Jeg fulgte et opplegg som tilsvarte fire timer undervisning pr dag, og med en håndterlig mengde hjemmearbeid i tillegg. Utbyttet av samtaler med de andre elevene var meget variabelt. Særlig de asiatiske elevene sliter tungt med muntlig fransk, selv om de er kompetente nok når det gjelder grammatikk og ordforråd. For min egen del kunne jeg ønsket et opplegg som var mer rettet mot samtaler og diskusjoner. Min vesentligste innvending mot skolen er at det kunne vært bra med mindre klasser, men jeg vil tro det er en faktor som reflekteres i prisen på kurset. Innenfor de midlene som stipendet stilte til rådighet, vil jeg anta at dette var så bra som man kan forvente.

Jeg har tidligere vært på kurs i Provence, og jeg har vært en del omkring i Frankrike. Det var derfor med overlegg jeg valgte en storby for en måneds opphold, fordi det da er nok av opplevelser og muligheter. En vesentlig del av oppholdet må jo være å gjøre seg kjent med kulturelle institusjoner og det som ellers rører seg, ved siden av å følge med på nyheter i aviser og TV. Å være alene i Paris er også annerledes enn å følge et mer eller mindre norsk opplegg, der man snakker norsk utenom skoletid. Når man utelukkende møter fransk i butikker, restauranter, museer og andre sosiale situasjoner, gir det mer effektiv læring. Jeg vil ellers tro at utbyttet i stor grad er avhengig av hvordan man selv følger opp videre. Språklige ferdigheter blir ikke bedre av å ikke brukes.