Kiruna flytter

Utvinning av jernmalm fra gruvene i den nord-svenske byen Kiruna ekspanderer nå inn under nåværende bosetning. Gruveselskapet LKAB har bedt Kiruna kommune om å flytte sitt bysentrum, inkludert boliger, butikker og annen næringsvirksomhet på grunn av deformasjoner i bakken under byen. Jeg har fulgt denne spennende prosessen i mange år.

Jeg er født i Narvik, som er isfri havn for malmutskipning fra Nord-Sverige. Jeg har tatt toget til Kiruna og besøkt byen helt fra jeg var barn. Jeg ser på flyttingen av en hel by som noe av de mest interessante som foregår i nordområdene akkurat nå.

Jeg har fulgt Kiruna siden 2007 gjennom årlige besøk i byen, og har skrevet blogger, nettsaker og magasinartikler med håp om til slutt å skrive ei bok om hele prosessen. I fjor høst dro jeg på STUP reisestipend for å se på flytting av gammel, historisk bebyggelsen til nye områder, og for å se hvor langt bygging av nytt bysentrum var kommet. Hele prosessen har vært i gang siden 2004 med stadige forsinkelser. Det har vært uenighet om stedsvalg for nytt bysentrum, og flyttinga innebærer store endringer i logistikk knytta til jernbane, veier, elektrisitet, vann, avløp m.m. Ny jernbanetrasé ble trukket i 2012, og sanering av gamle boliger tok til for to år siden, flere år forsinket i henhold til opprinnelige planer. Det nye rådhuset, Kristallen, ble tatt i bruk i november 2018, med høytidelig innvielse av den svenske kongen. Det gamle rådhuset, Stadshuset, blir revet i løpet av våren 2019.

Flytting av det største og mest historiske huset, gården til LKABs første disponent, var en storartet opplevelse. Men millimeters presisjon ble huset løftet opp på en gigantisk trailer og trillet gjennom byen langt E10-traseen til det området der den gamle bebyggelsen skal bevares. Dette ble feiret som en folkefest, der byens beboere, skolebarn og barnehageklasser fulgte flyttingen med ballonger og opptog. Det var også sterkt å se den nye gruveparken som er anlagt der det gamle boligkvarteret Ullspiran sto. Kommunen har sanert husene, og rester av stein og byggematerialer er pakket inn i digre metallkurver, såkalte gabioner, for å bevare dette for framtida. Det er en del av Statens kunstnerråds idé, som gjør at folk i byen kan besøke de sanerte byområdene og minnes det som en gang var.

Jeg anbefaler alle som er på disse kanter av Sverige å besøke byen, parkanleggene og gruvemuseet som ligger på 540 meters nivå under jorda. Flytteprosessen kommer til å fortsette i mange tiår framover.