Høy kvalitet på La Sorbonne

Jeg deltok på kurset ‘Langue et Civilisation’ på Universitetet La Sorbonne i Paris i august 2018. Kurset var en fordypning i fransk grammatikk, samfunn og litteratur. Krevende professorer forventet hardt arbeid, men å oppleve høy kvalitet var en fornøyelse – og en inspirasjon til å fortsette franskstudiene. Hver morgen klokka halv ni begynte professor Dominque sin grammatikk gjennomgang og holdt det gående i to timer fortløpende uten pause. Tempoet var høyt og informasjonen tettpakket. Hun brukte en blanding av kateterundervisning, skriftlige øvelser, hjemmearbeid og muntlige gjennomganger. Det var nødvendig å skumme igjennom dagens økt senere på dagen for å kunne følge med neste dag. Etter en kort pause var det halvannen times fonetikkundervisning i et lydstudio. Her skulle den franske uttalen drilles, særlig vokalene. Vi jobbet hver for oss med lydopptak og en-til-en med professoren. Det høye tempoet hun også hadde, forklarte hun med at vi på én måned måtte rekke å gjennomgå to måneders fonetikkprogram.

I motsetning til den obligatoriske morgenundervisningen, var ettermiddagsprogrammet frivillig: tre timer med forelesninger i språkhistorie, kunsthistorie og litteraturhistorie. Dyktige universitetsprofessorer gjorde denne økten svært inspirerende. Min favoritt var litteraturprofessor Thierry Laurent som hadde to doktorgrader og var et oppkomme av kunnskap og engasjement. Gjennomgangen av franske forfattere, både klassiske og nålevende, økte leselysten og nysgjerrigheten både på klassisk litteratur og samtidslitteratur. Kunsthistorie- og språk forelesningene tok for seg fagenes historie og ga god bakgrunn og forståelse.

Siden 1990-tallet har jeg jobbet som frilansjournalist i Italia for norsk presse, hovedsakelig Aftenposten. Jeg søkte Fristups språkstipend for å utvide mitt geografiske område. Jeg ønsket å kunne mestre det franske språket og få en kunnskap om samfunn og kultur, noe som ville gjøre meg mer arbeidsdyktig i Frankrike. De to siste årene har jeg tatt privattimer i fransk. Jeg ønsket å studere i Paris fordi jeg mente det ville være nyttig i en jobbsammenheng å ha et forhold til byen.

Kurset var av høy kvalitet. Undervisningen var krevende og intens. Det var tydelig at lærerne ønsket å gi studentene mest mulig informasjon på kortest mulig tid. Det gikk litt på bekostning av en muntlig konversasjonstrening, som jeg gjerne skulle hatt mer av. Til gjengjeld tok jeg noen privattimer i konversasjon med en Sorbonne professor, noe som var meget nyttig. Mine medstudenter var i 25-års alderen, mange tok kurset for senere å kunne søke seg inn på et universitet i Frankrike. Mange av dem var tilbakeholdne, noe som hemmet den muntlige dialogen i klassen. Kun én person, i tillegg til meg, var over femti og jeg hadde derfor liten kontakt med mine medstudenter utenfor skoletiden. Undervisningslokalene lå i nærheten av Boulevard de Montparnasse, et spennende strøk fullt av historie, der kunstnerne møttes på 1920- og 30-tallet. Et stenkast unna lå mesénen Gertrude Steins leilighet, et samlingspunkt for Picasso, Giacometti, Scott Fitzgerald og andre, og Hemingways leilighet lå like rundt hjørnet. Den vakre parken Jardin de Luxembourg like i nærheten var et svalt sted å sitte og lese i augustvarmen mellom studieøktene.

Jeg var veldig fornøyd med min boløsning; to uker hos en fransk madame (https://www.atomeparis.com/fr/students/) og deretter to uker alene i en leilighet for meg selv. Madame Frimbois bodde et kvarters gange fra Sorbonne og var en pensjonert antropolog, journalist. Hun var en ekte pariserinne, utadvendt og interessant, som med glede introduserte meg til byen sin. Vi hadde flere vandreturer i byen og langs Seinen på kveldstid. Å være i Paris i august kan anbefales selv om det iblant ble litt vel varmt. Pariserne er på ferie, og det er mindre trafikkaos, færre køer og en rolig stemning i byen. Madam'en understreket at Paris i august er for 'the happy few'.