Logg inn

Podkastfestival Third Coast i Chicago

Frivillige på festivalkontoret
Frivillige på festivalkontoret
  • Frivillige på festivalkontoret
  • Åpningsforedrag. Litt for lite rom pga streik på hotellet.
  • Chicago!

Beskriv prosjektet ditt.

Third Coast International Audio Festival i Chicago regnes som en av verdens største og beste podkastfestivaler, og har blitt kalt radioens svar på Sundance- festivalen. Her går det i 3 dager med foredrag, workshops og konkurranser i tillegg til sosiale happenings på kveldstid. Jeg dro på denne festivalen for å prøve å bli en bedre podkaster.

Hva gjør dette relevant for deg?

Jeg er journalist og programleder i NRK TV og radio og jobber også med podkast i forbindelse med 2 radioprogrammer på NRK P1: "Are og Odin" og "Nesten Helt Sant". Selv om jeg har jobba i radio i over 20 år stiller det å lage podkast andre krav og utfordringer- så jeg ønsker å lære mere om dette. Jeg reiste sammen med min venn og kollega Torfinn Borkhus- vi lager podkast sammen.

Hva syns du om prosjektet/kurset? Pluss og minus.

Det var litt styr med denne festivalen som skulle avholdes i Hyatt Regency Hotell i Chicago. Dette hotellet ligger ved Chicago's South side og taxisjåføren som kjørte oss til hotellet fra flyplassen ga oss klar beskjed om at selv om strøket hotellet lå i var trygt og greit å spasere i måtte vi ikke finne på å bevege oss sørover, forbi macdonalds'en ved hotellet. Da kom vi til å havne i trøbbel mente han. Vi så ikke noen grunn til å tvile på det og gjorde som han sa. Vi holdt oss på nordsida av hotellet.

Da vi ankom var det en demonstrasjon utafor hotellets hovedinngang med taktfaste slagord som ble ropt ut. Med lungekraft og med megafon. Det viste seg at rengjøringspersonalet ved Hotellet var i streik fordi de krevde bedre sykeforsikring for arbeidere som blir permittert om utafor høysesongen dvs om vinteren. En hushjelp på hotellet uttalte til nettstedet chicago.curbed.com at hen trenger diabetes medisin også når hen er permittert og la til: «they work us like dogs when it’s busy and then kick us to the curb in the winter» På grunn av dette kom det tikkende inn meldinger fra festivalen i døgnet før festivalen begynte og enden på visa var at vi fikk beskjed om at festivalen ble flyttet i sympati med de streikende arbeiderne. Dette forsto vi godt- men samtidig var det litt dumt for oss siden vi hadde tatt inn på dette hotellet fordi det var der festivalen ble avholdt. Dette var ikke akkurat det kuleste og mest spennende strøket i Chicago ellers. Men etter mye om og men og kanskje pga presset fra nettopp Third Coast Festivalen ble det til slutt enighet mellom de streikende og hotellet og dermed kunne- fra dag 2- Festivalen foregå som planlagt, til vanlig sted og tid.

Når det gjelder det faglige innholdet i Festivalen så må jeg si at selv om det var et variert og spennende program så var mye av det som ble tatt opp litt utafor mitt interesse- område. Jeg kommer jo fra NRK og har et stort apparat med mange ressurser i ryggen. Jeg har inntrykk av at denne festivalen i stor grad retter seg mot mindre foredrag. Stort sett alle jeg snakka med var såkalla «independent producers». Det var også mye unge folk, studenter og freelancere som prøver å etablere seg innafor dette feltet.

Under åpninga av festivalen ble jeg etter et innledende foredrag plassert i gruppearbeid med 3 unge studenter som nettopp hadde begynt så smått å jobbe med podkast. De var i veldig stor grad opptatt av hvordan de skulle få arbeidet sitt ut og frem og jeg må si at jeg følte meg litt som en gammel gråskjegg der jeg satt med 20 år bak meg i NRK. Men det var jo en interessant opplevelse lell.

Mens festivalen foregikk var nyhetene og tv og sosiale medier veldig opptatt av høringene i forbindelse med utnevninga av Høyesterettsdommeren Brett Kavanaugh USA. Han ble jo anklaget av psykologiprofessoren Christine Blaise Ford for å ha forsøkt voldta henne i 1982 uten at dette til slutt viste seg å være noen hindring for utnevnelsen av Kavanaugh. Men dette var noe folk var opptatt av og hver dag på Festivalen startet med en opplesning av The Third Coast Social Code of Conduct. Dette gikk da utpå at seksuell trakassering og overgrep var strengt forbudt og en oppfordring om å varsle ifra hvis man ble utsatt for noe slikt. Slikt virker kanskje litt underlig for oss men tydeligvis nødvendig i Junaiten. Jeg oppfattet også dette som veldig i tråd med innholdet ellers i Festivalen som var utpreget antirasistisk og feministisk på veldig mange måter. Ett eksempel er navneskiltene alle fikk utdelt hvor det sto navn, tittel, tilknytta organisasjon og til slutt hvilket pronomen man ville bli omtalt med. Her kunne man velge mellom he/him, She/her eller they/them. Det siste der er vel en slags kjønnsnøytral betegnelse og brukes da i USA.

Det var spesielt 2 foredrag jeg likte veldig godt: Det ene var et foredrag av Sophie Townsend som er en prisbelønna redaktør, produsent og skribent fra Australia. I foredraget «Writing for the ear to see» snakka hun om hvordan vi lager historier som skal høres, men at man ikke kan komme unna hvor visuelt det arbeidet vi driver med er av natur. «Radio er bilder!» er noe jeg har hørt på seminarer og foredrag i Norge i 20 år og jeg syns selv at dette uttrykket er noe forslitt. Selv bruker jeg å vitse «Nei det er lyd!» Når noen sier radio er bilder, men i dette foredraget, kom det fram mye bra som gjorde at jeg endret litt syn på den saken. Sophie hadde noen strålende eksempler på dette i foredraget som innbefatta en lang scene fra filmen gudfaren og et lydklipp av en reportasje hvor en blind hund hadde hoppa opp og bitt tak i mikrofonen. Sophie snakka om hvor uinteressant det var å beskrive intervju- objekter som «a woman with a bob and a wide smile» Hun fortalte at en gang hun hadde hørt det under en gjennomgang hadde hun hørt et sukk og at noen hadde kasta penna si i veggen og først etterpå hadde det gått opp for henne at både sukket og pennekastet var det hun selv som sto for.

Jeg var også på et foredrag med den selvlærte lydmannen og produsenten Brendan Baker som fortalte om fordelene ved å bruke stereo- mikrofon og på denne måten få større dybde og romfølelse og mer spennende historiefortelling. Jeg ble dessverre veldig forkjøla på flyet til USA og formen var dermed ganske redusert under hele oppholdet. Det var så gæli at jeg ble sjukmeldt av legen uka etter at jeg kom hjem. Jeg fikk dermed ikke med meg riktig så mye faglig innhold som jeg skulle ønsket. Foredragene ble tatt opp- hvis du hører noen som hoster ustanselig under for eksempel Sophie Hawkins sitt er oddsen god for at det er meg.

Festivalen hadde et variert og interessant program med stort fokus på kjønn, likestilling og raseproblematikk. Jeg vil si at mye av programmet var retta mot personer i startfasen av sin karriere innafor media, kanskje ikke så mye for folk som har jobbet med dette lenge. Jeg tror også at uavhengige, studenter og frilansere vil ha større utbytte enn folk med en stor bedrift i ryggen. Det var utrolig spennende og interessant å reise til Amerika og Chicago er en meget fascinerende og artig by å være turist i.

Nyttige tips for andre som vurderer noe liknende?

Jeg ville undersøkt hvor festivalen holdes neste år og kanskje tatt inn på et hotell litt mer i sentrum av byen og heller tatt reisen inn til festivalhotellet ved starten og slutten av hver dag. Jeg ville også gått ut av flyplassen og tatt en taxi til byen i taxi- køa for han taxi fyren som shanghaia oss i ankomsthallen og kjørte oss inn til hotellet, selv om han var en "licensed taxi driver" og vi fikk kvittering og alt tok seg litt for godt betalt oppdaga vi etterpå.

Studiested: https://thirdcoastfestival.org/