Hellas og det greske språket.

Jeg har hatt en lidenskap for den greske historien, kulturen, folket og språket siden jeg jobbet i Hellas som reiseleder for 25 år siden. I tre år guidet jeg norske turister, og ble godt kjent med grekernes kultur, levesett, normer og verdier. De siste to årene har jeg tatt gresk på det Gresk Norske kultursenter i Oslo. Jeg ønsket å lære meg språket og studere gresk i Athen, for å få svar på flere spørsmål med historiske røtter. På 80-tallet begynte mange emigrerte Grekere å vende tilbake til Hellas fra USA og Australia. De hadde flyktet under 2. verdens krig og i årene da Juntaen styrte. Nå vendte de hjem med oppsparte midler for å ta del i «gullalderen». De siste årene har den økonomiske krisen i Europa rammet Hellas hardt. I 2012 valgte den greske regjeringen å legge ned statskanalen ERT - det er som om statsminister Erna Solberg skulle lagt ned NRK. Nedleggelsen vakte voldsomme protester. Samtidig har det nynazistiske partiet « Gyllent daggry» fått flere og flere tilhengere i det kriserammede landet. Hva har skjedd med den greske mentaliteten jeg kjente fra 80-tallet? Har grekerne glemt sin egen historie fra den gang de selv flyktet pga. nød? Hvordan er det å leve i landet der demokratiet oppstod? Opplever de at demokratiet kveles?

I år velger 300 tusen nordmenn Hellas som sitt feriested. Flotte reisereportasjer presenteres i media om den lykkelige greker og deres velvillighet og omtanke for sine «gjester». Media har også presentert nåtidens Hellas og den virkelige situasjonen for landet. God morgen Norge er et program som skal være både aktuelt og underholdene. I den forbindelse vil mitt kjennskap til Hellas kunne bidra til nye måter å løse en «Hellas sak» på. Mitt opphold i Athen og områdene rundt gav meg mye mer enn bare grammatikk og språkmestring.

Skolen: Det er et konglomerat av mulige språkkurs i hele Hellas. jeg valgte «The Athens Centre» i bydelen Pagriati, Athen. Fordelen med denne skolen er at de fulgte samme pensum og metode som jeg hadde fulgt i Norge. For å være effektiv valgte jeg et tre ukers intensivkurs. Det var undervisning hver dag fra kl. 13.00 – ca. 17.30. Kurset var i hovedsak konsentrert om grammatikk. Grammatikk er grunnmuren for å lære et språk for så å bygge på med gloser og fraser. Nedgangstider preget også skolen og fremfor å si opp lærere tar læreren en halv undervisningsdag hver. Min klasse fikk Dora og Maria, to fabelaktige lærere som elsker sitt språk og kjenner språkets historie. De var suveren, motiverende, pedagogiske og forståelsesfulle når de opplevde at vi strevde. Kurset krevde enormt mye egeninnsats – lekser for å holde tritt med undervisningen. Vi som tok dette kurset for første gang brukte ca. 6 timer hver dag på lekser. I en klasse på 7 elever var det tre som hadde tatt kurset før og fire som tok det for første gang. Det beste med kurset er at vi fikk god kjennskap til grammatikk og lærte å utvide samtalen til også å snakke i fortid og fremtid, ikke bare presens. Det er likevel en del ting mine medelever og jeg ønsket annerledes. Denne type kurs bør ha flere undervisningstimer per dag istedenfor mange timer med lekser. Tid en burde brukt i Athen for å praktisere språket. Det burde også legges opp til mer muntlig og skriftlig praksis. Vår konklusjonen er at skolen enten bør senke kravene eller sørge for at elevene får veldig god informasjon i forkant om hvor mye som faktisk kreves. Bosted: Jeg kjente ikke Athen før jeg dro og det enkleste var derfor å leie et studio som skolen administrerte. Studentboligene lå like ved skolen. Der jeg fikk en et-roms med en herlig balkong med utsikt til Pireus og havet. Prisen var nok drøy i forhold til hva den jevne greker betaler for å leie samme type bosted andre steder i byen. Området var fint, trygt og det var flere kafeer og tavernaer. Sosialt: Skolen hadde ingen sosiale arrangementer for oss som kun tok språkkurs. Vi som dro alene sosialiserte og var en del sammen på kveldstid og i helgene dro vi på utflukter. TV – produksjon i Hellas: Planen var at jeg skulle bli igjen noen dager i Athen for å være «flue på veggen» hos TV selskapet ANTENNA (ANT). Avtalen ble inngått 6 måneder før avreise. ANTENNA var velvillig til å la meg se programmer / debatter de sendte i forkant av kommunevalget og EU-valget samt være i kulissene for et tilsvarende program som God morgen Norge er. I 20 år sendte de programmet «Καλημέρα Ελλάδα» (God morgen Hellas). Da programlederen Giorgos Papadakis gikk av med pensjon valgte de å legge ned programmet fordi Papadakis var programmet. Så startet de opp med programmet ΤΟ ΠΡΩΙΝΟ (Frokost) med to nye programledere det sendes hver dag fra kl: 10.00 – 13.00. Jeg burde kanskje ha husket at det kan være vanskelig for den jevne greker å planlegge et halvt år i forkant. På tross av god e-mail kontakt og ANT velvillighet til å ta imot meg fikk jeg ikke med meg den opplevelsen. Jeg kom kontakt med et annet produksjonsselskap drevet av en tidligere produsent fra ERT. De gav meg en innførelse i hvordan de arbeider, tenker og planlegger. En av deres største og mest populære produksjoner er «Musikk over alt». Opptakene blir gjort på forskjellige steder som hos frisøren, på seilbåt, en taverna og lignende. Tema er, musikk hvor folk tilbringer tiden sin. Musikerne som deltok var kun A-kjendiser. Som et resultat av krisen i landet fungerer ikke arbeidstid og lønnsutbetalinger slik vi er vant til i Norge. «En jobber når en har jobb og lønnen kommer når den kommer».

STUP er en fantastisk mulighet til å realisere drømmer. I 2013 var jeg en av de heldige som fikk STUP stipend, for å reise tilbake til «mitt» land som har gått gjennom store endringer siden gullalderen på 80-tallet. Jeg fikk en god innføring i det greske språket, på min reise rundt i landet etterpå fikk jeg praktisert det jeg hadde lært. Jeg møtte mange grekere og det var nesten like mange meninger om landets krisesituasjon. Noen var rasende på Merkel andre skyldte på at regjeringen i flere 10–år har bedrevet korrupsjon. Flere skjønte at alle år med svart økonomi - kunne ha bidratt til at fallet ble så stort.. Mange mente det ikke spilte noen rolle om de deltok i kommunevalg og EU-valg fordi det var så lite de kunne gjøre for fedrelandet. Kanskje det er årsaken til at det ultranasjonalistiske partiet Gyllent daggry lå an til å få inn to representanter til EU- parlamentet. Det varierte hvordan innbyggerne løste sin krise når lønninger forsvant, pensjoner og andre trygdeytelser ble lavere og lavere. Noen valgte å flytte tilbake til landsbyen sin, andre var tvunget til det etter konkurs. Mange hadde familie og venner som hadde reist utenlands, også til Norge. Om en ikke opplevde krisen direkte ved at folk tigget. Kan du se frafallet av gjester i barer og på tavernaer og det var mange stengte hoteller, tavernaer og butikker. Vedlikehold av gater, bygninger og kommunale eiendommer var helt klart nedprioritert. Menneskene jeg møtte var fremdeles stolt av landet sitt og de hadde beholdt sin intigritet. De var forsiktig optimister, nå måtte det bare gå en vei og det var sakte oppover. - Det var jo her demokratiet oppstod og den skal ikke kveles.