Retningslinjer for Stup

Innhold

1 Om Stup
1.1 Stups grunnsyn og hovedoppgave
1.2 Hvem er medlem i Stup
1.3 Stup-styret - sammensetning
1.4 Styrets arbeid
1.5 Stup-styret og offentlighet
1.6 Styremedlemmene – oppgaver og forpliktelser
1.7 Styremøter
1.8 Mellom styremøtene
1.9 Stups administrasjon

2. Generelle regler for Stup-tildelinger – både stipend og kursplasser
2.1 Karantenebestemmelser/ansiennitet
2.2 Generelle krav til søknad
2.3 Generelt om kostnadsnivå
2.4 Generelt om vurdering av søknader
2.5 Kriterier for tildeling av stipend. Gjelder både individuelle og kollektive.
2.6 Hva Stup ikke støtter
2.7 Spesielt for Fri-Stup: Tapt arbeidsfortjeneste

3. Om individuelle stipend
3.1 Stups stipend – oversikt og definisjoner
3.2 Tildeling av individuelt stipend
3.3 Om rapport, regnskap og utbetaling av stipend

4. Kollektive kurs
4.1 Generelt om kollektive kurs

4.2 Hvilke kostnader dekkes?

4.3 Krav til forberedelser til kollektive kurs
4.4 Stups kurs

5. Vikarstøtte
5.1 Generelt om vikarstøtte
5.2 Hvem kan få vikarstøtte:
5.3 Vikarstøtte ved Langt Løp-stipend
5.4 Regler for utbetaling




1 Om Stup

1.1 Stups grunnsyn og hovedoppgave
Stup – studiepermisjonsordningen – er eid av NJ og MBL og avtalefestet i Journalistavtalens paragraf 39 og bilag 6. Stups hovedoppgave er å støtte kompetanseheving for redaksjonelle medarbeidere og ledere. Stup deler ut stipend til personlige utdanningsprosjekt, og arrangerer kurs. 

Stups styre og administrasjon skal sørge for at Stup-midlene kommer flest mulig redaksjonelle medarbeidere og ledere til gode på best mulig måte. Det skjer gjennom kontinuerlig tilpassing av Stups kurstilbud og tett kontakt med bransjen for å vite hva som trengs til enhver tid. Det skjer også ved å sørge for at flest mulig redaksjonelle medarbeidere og ledere får tilgang på Stups midler, og ved at Stup støtter et bredt utvalg av temaområder, fag og oppgraderingstiltak for enkeltpersoner.

Stups ambisjon er å ha et kurstilbud med høyest mulig relevans for bransjen, og at brukeren av Stup over tid skal speile medlemsmassen. 

Stup-midlene skal først og fremst brukes til kompetanseheving og etterutdanning, men det er også en målsetning for Stup at tiltakene er til inspirasjon.

1.2 Hvem er medlem i Stup
Stup finansieres av arbeidsgiverne i MBL-området, som betaler inn en sum per medarbeider per år. Per januar 2010 er summen 1600 kroner.
Medlem av ordningen er den som det er betalt inn avgift for.
Hele år som midlertidig ansatt kan gi rettigheter i Stup. 

Spesielt for Fri-Stup: Frilansere som er medlem i Norsk Journalistlag betaler inn en årlig sum til Stup-ordningen, per januar 2010 er summen 421 kroner. Stup-kontingenten faktureres en gang i året, normalt i februar. NJ betaler arbeidsgiverandelen, som per januar 2010 er på 385 kroner, og gir deler av vederlagsfondene til Fri-Stup.  
Fri-Stup har egen økonomi og regnskap. Fri-Stup har en bunden egenkapital på 1,3 millioner kroner.

1.3 Stup-styret - sammensetning
Stup-styret består av tre representanter og en vara utpekt av NJ og tre representanter og en vara utpekt av MBL.  
Styrerepresentantene velges for to år, med virkning fra 1. januar.
Styret konstituerer seg selv i første møte hvert år.

 Lederskapet i Stup skal gå på omgang mellom NJ og MBL med to år om gangen. Styret kan vedta å gjøre unntak fra denne bestemmelsen for ett år om gangen.  

Leder og nestleder i Stup-styret utgjør arbeidsutvalget. 

1.4 Styrets arbeid
Stup-styret er styre for Stup og Fri-Stup. Stup-styret har normalt tre møter i året, ca en måned etter hver søknadsfrist.
I møtene behandles søknader om individuelle stipend, søknader om plass på kurs, forslag til nye kurs og prinsipielle spørsmål relatert til Stups virksomhet.
Stup-styret behandler som hovedregel saker i plenum. Enkelte saker kan kreve epostbehandling.
Stup-styrets avgjørelser er endelige.

1.5 Stup-styret og offentlighet
Stup praktiserer i utgangspunktet dokumentåpenhet. Saker kan unntas offentlighet når personvern eller forretningsstrategiske hensyn krever det.

Stup-styremøtene er åpne for offentligheten, men lukket i behandlingen av saker der personvern eller forretningsstrategiske hensyn krever det.

Følgende legges rutinemessig ut på Stups nettsider:
- Deltakere på kollektive kurs
- Stipendmottakere, tittel på prosjekt og beløp
- Årsmeldinger, årsregnskap

1.6 Styremedlemmene – oppgaver og forpliktelser
Stup-styrets medlemmer møter vanligvis til tre møter i året. Styremedlemmene skal, sammen med administrasjonen, sørge for at Stup-midlene kommer medlemmene til gode på best mulig måte.
Som møtegodtgjørelse og kompensasjon for lesetid til møtene honoreres hvert styremedlem med kr 1200 per møtedag. Utbetalingen skjer på bakgrunn av faktisk deltakelse i møtet og sammen med utbetaling av refusjon av utgifter og/eller diett. Møtegodtgjørelsen oppgis til skattemyndighetene som lønn, og er gjenstand for forhåndstrekk i samsvar med den enkeltes skattekort.
Det betales ikke honorar for epoststyremøter.
Stup-styret får dekket sine utgifter ved reise/opphold i Stups tjeneste etter regning, og ved diettutbetalinger etter statens satser.

1.7 Styremøter
Stups styreleder leder styremøtene.
Stups administrasjon forbereder sakene, og legger normalt fram en innstilling.
Til hvert styremøte legger administrasjonen fram en oversikt over den økonomiske situasjonen i Stup, og over tildelte stipend inneværende år. Oversikten viser tildelinger til deltidsstudier, lengre løp, prosjektstipend, vikarstøtte og vikarstøtte til lengre løp – og annen info styret til enhver tid ønsker.

1.8 Mellom styremøtene
Stup-styret behandler i liten grad saker mellom styremøtene. Unntaksvis kan hastevedtak gjøres på epost. Ellers er styremøtene og forberedelsene til dem i hovedsak Stup-styrets arbeidsform.
Styreleder er i større grad involvert i spørsmål også mellom styremøtene.  

1.9 Stups administrasjon
Stups administrasjon består av en Stup-leder og innkjøpte sekretariatstjenester.
Kontorplass for Stup-leder er i Oslo, i NJs lokaler.
Administrasjonen i Stup skal drifte ordningen mellom styremøtene i tråd med styrets vedtak.


2. Generelle regler for Stup-tildelinger – både stipend og kursplasser

2.1 Karantenebestemmelser/ansiennitet
Ansiennitet
Et medlem må normalt ha vært fast ansatt i en MBL-bedrift i tre år for å kunne få kursplass eller stipend.
Spesielt for Fri-Stup: Medlemmer i Fri-Stup må ha betalt Stup-kontingent i fem år for å kunne få kursplass eller stipend.

Karantene (etter benyttet stipend/kursplass)
Når et medlem har fått støtte fra Stup eller plass på et kurs, er vedkommende i karantene. For stipend beregnes karantenen fra prosjektet er avsluttet, etter størrelsen på tildelingen:
For stipend inntil kr 10.000: 2 års karantene
For stipend/kursplass på kr 10.000-50.000: 3 års karantene
For stipend/kursplass på over 50.000 kroner: 4 års karantene
For stipend på over 100.000 kroner: 10 års karantene

For lange Løp-stipend regnes vikarstøtten som del av stipendbeløpet. Lange løp-stipend vil dermed normalt medføre ti års karantene.

Spesielt for turneer: Ingen karantenebestemmelser gjelder for turneer.
Spesielt for frilansere: Frilansere vil normalt ha fem års karantene etter benyttet stipend eller kursplass.

2.2 Generelle krav til søknad
Profilen på stupstipend.no må være utfylt, med CV og korrekt informasjon om ansiennitet.
Søkeren skal godtgjøre hvordan hun/han har nytte av prosjektet det søkes støtte til - i nåværende eller fremtidig jobb.
Søker skal informere redaksjonsledelsen FØR hun/han søker stipend eller kursplass.
Søknad skal leveres før studiet starter.

2.3 Generelt om kostnadsnivå
Stup støtter tiltak med et nøkternt kostnadsnivå.

For prosjekt/stipend med reise: Det gis støtte innenfor prisen av økonomiklassebilletter, og nøkterne oppholdsutgifter.
Ved konferanser er det rimelig at deltakerne bor på konferansehotellet.

2.4 Generelt om vurdering av søknader
I vurderingen blir det lagt vekt på at ordningen skal nå flest mulig, og at brukerne over tid skal speile medlemsmassen.  
Søkere blir vurdert opp mot hverandre, og de best begrunnede søknadene blir prioritert.
Søknaden må inneholde all relevant informasjon om det aktuelle prosjektet.

 

2.5 Kriterier for tildeling av stipend. Gjelder både individuelle og kollektive.

Følgende kriterier MÅ være oppfylt:
1. Søkeren må ha minst tre år STUP-ansiennitet. Ansienniteten skal være oppfylt ved studiestart.
2. Søkeren må være utenfor karantene.

Når disse er oppfylt, vurderes søknaden ut fra følgende kriterier:
3. Prosjektet må ha et solid faglig innhold.
4. Prosjektet må være nyttig for søkeren i nåværende eller fremtidig yrkesutøvelse i mediebransjen.
5. Det er en styrke hvis prosjektet er en del av bedriftens kompetanse-/utviklingsplan.

2.6 Hva Stup ikke støtter
Stup gir ikke støtte til deltakelse på ordinære IJ-kurs. Søknad om støtte til deltakelse på ekstraordinære kurs som arrangeres helt eller delvis i IJ-regi vurderes på lik linje med andre søknader.

Stup støtter ikke deltakelse på journalistfaglige konferanser i Norge.

Stup støtter ikke reportasjereiser.

2.7 Spesielt for Fri-Stup: Tapt arbeidsfortjeneste
Ettersom frilansere ikke kan ta permisjon med lønn fra arbeidsgiver i den tiden de tar etterutdanning, betales tapt arbeidsfortjeneste etter en sats som for tiden er på kr 4000,- per uke til deltakere på Stups kollektive kurs.
Dersom noen ønsker å gjennomføre et individuelt studieopplegg og søker om tapt arbeidsfortjeneste, må det gjøres som en del av søknaden, som blir individuelt vurdert av styret.
Det har imidlertid så langt ikke vært praksis å gi tapt arbeidsfortjeneste ved deltakelse på kortvarige kurs.

Selvstendig eller lønnsmottaker
Frilansere som får slik støtte, må oppgi til Stup om de er selvstendig næringsdrivende i Skattelovens forstand. De vil få utbetalt hele stipendbeløpet og må ordne med skatter og avgifter selv. Andre som mottar ytelsen som lønn, må være forberedt på at Stup trekker og innbetaler skatt og arbeidsgiveravgift av beløpet.


3. Individuelle stipend
3.1 Stups stipend – oversikt og definisjoner
Stup har tre typer individuelle stipend: prosjektstipend, lange løp-stipend og stipend for deltidsstudier.

Stipendene har til dels ulike regler og krav, men har det til felles at de skal sikre at journalister og redaktører mulighet til å utdanne seg videre innenfor et område der de selv mener de trenger kompetanse - på den måten som passer den enkelte best.

Stup har som mål at halvparten av de årlige stipendmidlene skal brukes på langt løp-stipender. 

Prosjektstipend og stipend til deltidsstudier tildeles med et maksimumsbeløp, som reguleres i forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen. 

Prosjektstipend er den mest vanlige stipendvarianten. Medlemmet søker om prosjektstipend dersom kompetanseprosjektet ikke er et deltidsstudium eller hører hjemme under Langt Løp-kategorien.

Stipend for deltidsstudium: et deltidsstudium tas ved siden av jobben. Det foregår i form av samlinger eller enkelte ukentlige forelesninger. Ved deltidsstudier gir Stup-stipend rett til to lesedager i forbindelse med eksamen, og fri på eksamensdagen(e).
Det vil vanligvis bli gitt støtte til litteratur og eventuell semesteravgift. Mange deltidsstudier har innbakt en studiereise, og det kan gis støtte til reise og opphold i forbindelse med den.
Flere og flere deltidsstudier er basert på samlinger. Det kan gis støtte til reise og opphold i forbindelse med samlingene.
Det utbetales ikke diett ved deltidsstudier.

Langt løp-stipend: Et langt løp er et lengre studieprosjekt (ett semester eller mer) som innebærer at søkeren er borte fra jobben på heltid i lengre tid. Det forutsettes at stipendiaten tar eksamen. Dersom eksamen ikke blir bestått, vil Stup som hovedregel ilegge dobbel karantene.

Det vil vanligvis bli gitt støtte til litteratur og eventuell semesteravgift. Et langt løp-stipend, gir bedriften  automatisk rett til vikarstøtte for fravær i inntil fire måneder. Søknaden om langt løp-prosjekt må leveres i samarbeid med ledelsen, og undertegnes av denne. Det er bedriften som søker om vikarstøtte.

Langt Løp-stipend kan tildeles med inntil 50.000 kroner og fire måneders vikarstøtte til bedriften. 

Langt Løp-stipend deles ut én gang i året. Søknadsfristen er 1.april.

3.2 Tildeling av individuelt stipend
Tildelingen står ved lag ett år. Mottakeren kan søke om forlenget frist eller omdisponering av midlene.
Tildelingen gjelder inntil beløpet som tildeles. Blir prosjektet rimeligere enn antatt, kan mottakeren ikke gjøre krav på beløp ut over dokumenterte utgifter.

3.3 Om rapport, regnskap, skatt og utbetaling av stipend
Det er ulike krav til innlevering av rapport og til hvordan oppgjøret for et prosjekt skal foregå. Stup-stipend er i utgangspunktet skattefrie, og Stup innberetter dem til skattemyndighetene som skattefrie stipend.

Spesielt for prosjektstipend
80 prosent av stipendbeløpet utbetales ved prosjektstart, de resterende 20 prosent når prosjektrapport og -regnskap foreligger. Dersom det ikke foreligger en rapport innen ett år etter at prosjektet skulle vært avsluttet, innberettes det utbetalte beløpet som lønn.
Stipendmottakeren leverer kopi av kvitteringer og sparer selv på originalene.

Spesielt om stipend for deltidsstudier
Utgifter dekkes mot regning, underveis i studieløpet eller til slutt. Stipendmottakeren leverer originalkvitteringer.

Spesielt om stipend for langt studieløp
Utgifter dekkes mot regning underveis i studiet. Stipendmottakeren leverer originalkvitteringer.
Om vikarstøtte ved lange løp: Se punkt 5 vikarstøtte.


4. Kollektive kurs

4.1 Generelt om kollektive kurs
Reiseforsikring tegnes for alle deltakere på Stups kollektive utenlandsprosjekt.

Når en søker har takket ja til kursplass, er det normalt bare sykdom eller tungtveiende velferdsgrunner som normalt godtas som forfallsgrunn. Ved ikke-godkjent forfall, kan Stup-styret ilegge dobbel karantene.

Det er ikke anledning til å ta med seg familiemedlemmer på kollektive kurs.

Dersom en deltager ikke er i stand til å fullføre kurset, eller forringer kurskvaliteten for de andre kursdeltagerne, har kursleder rett til å sende vedkommende hjem. Hjemsendelsen kan skje for kursdeltagers regning.

Det tas ut to vararepresentanter til hvert kollektive kurs, som får plass hvis det er forfall blant de som er tildelt kursplass. Hvis det er flere deltagere fra én redaksjon, og en søker fra samme redaksjon får tildelt varaplass, bør vedkommende være personlig vara for sine kollegaer.

For kursleder:
De kollektive kursene skal evalueres av kursleder og av deltakerne. Kursleders rapport skal legges frem for styret. Rapporten skal inneholde deltagernes evaluering av kurset.

4.2 Hvilke kostnader dekkes?

Alle reiseutgifter blir dekket fra deltakeren forlater hjemmet til deltakeren er hjemme igjen, med følgende unntak:

- vanligvis skjer reisen til kursstedet som fellesreise på rimelige billetter, og individuelle endringer må deltakeren selv avtale med kursleder. dersom det påløper ekstraskostnader ved slike justeringer, må deltakeren dekke dem selv.

- Stup dekker ikke overvekt på bagasje. 

Stup/kursleverandør sørger for hotellovernatting og frokost.

Stup betaler for enkel lunsj de dagene det er undervisning.

Stup betaler for middag ved spesielle anledninger.

Stup betaler som hovedregel ikke for alkohol. 

For kursleder
Kursleder får statens satser, samt fornuftig representasjon overfor kurslærere og andre som kursleder innbyr som gjester.

4.3 Krav til forberedelser til kollektive kurs
Til de lengste språkkursene er det obligatoriske forberedelser. Kursdeltager skal selv utarbeide et opplegg for forberedelser, som skal godkjennes av kursleder og kontrolleres underveis. Det gis støtte til forberedelser. Støttebeløpet er (per mai 2010) 3500 kroner.

Også til studieturer og kortere kurs skal deltakerne følge opp dersom det blir lagt opp til forberedelser.

4.4. Stups kurs

Stup skal arrangere kurs som har faglig relevans og som ikke tilbys av andre kursleverandører. Som en del av kurspakken skal Stup blant annet satse på turneer og omfattende, ambisiøse kurs, men i utgangspunktet skal formatet for kurset ikke være avgjørende. Stup ønsker ikke å prioritere generelle studieturer som ikke tar opp i seg dagsaktuelle tema, og heller ikke utenlandskurs som med like godt faglig resultat kan arrangeres i Norge. 

Stup skal fortsatt satse på språkkurs, men bare innen språk som kursdeltakerne har reelle muligheter til å nyttiggjøre seg av i faget. 

Stup skal være aktiv pådriver for å utvikle kurs. Verken tema eller leverandører skal avgrenses, ut over at Stup stiller høye krav til faglig kvalitet på kurs, og til kompetanse hos leverandører. 

5. Vikarstøtte

5.1 Generelt om vikarstøtte
Vikarstøtte gis kun til deltakere på Stups egne opplegg, kollektive kurs eller individuelle prosjekt.
Søknad om vikarstøtte skal fylles ut på eget skjema og skal som hovedregel følge søknaden til den medarbeider det søkes om støtte til vikar for.
Vikarstøtten var i 2007 25 000 kroner i måneden, pluss sosiale kostnader. Summen reguleres årlig, i tråd med lønnsutviklingen i MBL-området foregående år.
Støtten kan brukes til å lønne en vikar eller til innkjøp av frilansstoff.
Det er bedriften som har det fulle arbeidsgiveransvar for vikaren i vikariatet.
Det er bedriften, som arbeidsgiver, som søker vikarstøtte.

5.2 Hvem kan få vikarstøtte:
Vikarstøtte skal i hovedsak gis til mindre redaksjoner.
Stup kan i spesielle tilfeller gi støtte til større redaksjoner, hvor anstrengt økonomi eller andre forhold gjør det vanskelig for redaksjonen å frigi en medarbeider til etterutdanning.

5.3 Vikarstøtte ved Langt løp-stipend
Redaksjonen har rett på vikarstøtte eller støtte til innkjøp av frilansstoff når en medarbeider har fått innvilget stipend til lengre løp. Behovet for vikar eller frilansstoff skal fremgå av stipendsøknaden, og godkjennes av Stup-styret.
Vikarstøtte ved lange løp-prosjekt kan gis for inntil fire måneder.
Vikarstøtte ved lange løp-prosjekt gis uavhengig av bedriftens økonomi.

5.4 Regler for utbetaling
Refusjon av vikarutgiftene skjer ved innsending av kopi av vikaravtalen sammen med dokumentasjon på at beløpet er utbetalt til vikaren.
Det er en forutsetning at bedriften faktisk tilsetter en vikar for den aktuelle perioden.
Redaksjonen må inngå en skriftlig avtale med vikaren.
Ved støtte til kjøp av frilansstoff må det dokumenteres en sammenheng mellom fraværende medarbeiders stoffområde og det innkjøpte stoffet.