Logg inn

Kristne i Gaza

Beskriv prosjektet ditt.

STUP-stipendet er brukt til å gjennomføre to feltarbeid i Gaza for å samle intervjuer til masteroppgaven min. Denne masteroppgaven har fått tittelen "Palestinian Christians - a part of the people in Gaza» , og er en del av studiet Kulturmøte ved Høgskulen i Volda.

I masteroppgaven drøfter jeg identitetsforståelsen til palestinske kristne, som er en minoritet på 3000 mennesker i Gaza. I den forbindelse viser jeg til tilsendte prosjektskisse «Palestinske kristne i Gaza». Prosjektskissen er sendt til IJ ved Grete Fjeld.- Feltarbeidene ble gjennomført i periodene 28. mars – 25. april 2013, og 23. april til 27. mai 2014. I disse to månedene bodde og arbeidet jeg i Gaza, men jeg reiste også til Øst-Jerusalem for å intervjue ledere innenfor palestinske kirkesamfunn.

Jeg har intervjuet til sammen 60 palestinere – menn og kvinner - i alderen 20-70 år. Av dem er 20 personer dybdeintervjuet – de øvrige har svart på et spørreskjema om identitet som jeg har delt ut. Jeg har også snakket med palestinske samfunnsvitere innenfor tenketanker, akademia og NGOs (frivillige organisasjoner) om situasjonen for kristne i Gaza. Jeg har ikke intervjuet representanter for PLO, Hamas og Israel, da det er grunn til å tro at deres syn vil være farget av politisk ståsted og dermed gi et «korrekt» bilde av situasjonen.

Min oppgave har vært å prøve å forstå hvordan vanlige folk har det. Arbeidsdagene mine har vært på 8-10 timer. Via Kirkerådet for Midt-Østen i Gaza har jeg fått bred kontakt med kristne «på grasrota», både innenfor den gresk-ortodokse og katolske kirken og blant baptistene. Jeg har også deltatt i hverdagslivet til kristne – gjennom gudstjenester, skoleavslutninger, fester, middager, kafe- og hjemmebesøk.

Jeg opplever at informantene mine stort sett har vært åpne og ærlige i svarene sine – under lovnad om anonymitet. For mange av informantene mine er det første gang de er blitt intervjuet om livene sine. Situasjonen på Gaza-stripa er spent, på grunn av konflikten med Israel og islamsk ekstremisme, dvs salafistgrupper som Hamas-styret ikke har direkte kontroll over. Derfor tok jeg visse forholdsregler. Jeg hadde en fast drosjesjåfør og «fikser». Jeg gikk som regel ikke alene rundt på gatene og hadde alltid med meg lokalkjente når jeg reiste utenfor Gaza by. Jeg sa også alltid «ifra om hvor du går». Med disse forholdsreglene i bunn trivdes jeg godt i Gaza, hvor folk i all hovedsak er åpne og svært gjestfrie.

Hva gjør dette relevant for deg?

*Jeg er fast ansatt som livssynsjournalist og programleder i «Mellom himmel og jord» og «God helg» i NRK P1/P1 +. I forbindelse med feltarbeidet har jeg satt meg grundig inn i religiøse, kulturelle og politiske forhold i Midt-Østen. Dette er kompetanse NRK drar nytte av når jeg jobber som livssynsjournalist. I tillegg har jeg i Gaza og Israel fått et bredt kontaktnett innen sivilsamfunnet.

Hva syns du om prosjektet/kurset? Pluss og minus.

Svært lærerikt. Ingen minus.

Nyttige tips for andre som vurderer noe liknende?

På oppdrag i Gaza trenger du akkredittering/innreisetillatelse fra både israelske myndigheter og Hamas. Hvis ikke nektes du innreise via den israelske grensekontrollen Eretz og den palestinske kontrollen i Beit Hanoun. Grensekontrollen via Egypt er stort sett stengt. Som journalist krever israelerne at du er fast ansatt journalist i en mediebedrift som publiserer daglig, kontakt Israeli Press Office (IPOi. Å få innreisetillatelse kan ta fra noen timer til noen dager hos israelske myndigheter, mens Hamas trenger ca. en uke for å gi deg innreisepapirene.

Studiested: Høgskulen i Volda. Masterstudiet Kulturmøte.