Spansk i Valencia og i Madrid

Jeg valgte å dele studieoppholdet mitt i to - først med en uke i Valencia, deretter med to uker i Madrid. Språkskolen Academia Contacto sto for språkkursene begge steder, og la til rette for at jeg fulgte samme opplegg i de to byene. Jeg har brukt dem før (da jeg bodde i Madrid fra høsten 2010 til våren 2012), og visste at de var gode. Undervisningen foregår i grupper på mellom seks til åtte studenter, fire timer per dag. Jeg tok en test i forkant, og kom på gruppe med studenter på samme nivå. Undervisningen besto av veldig mye konversasjon, men også gramatikk. Jeg var den eneste "voksne" der, med mine 47 år. De andre studentene var fra 19 til 25. Noen hadde vårferie fra videregående, andre studerte spansk i sine hjemland. Jeg var veldig fornøyd med tidspunktet for reisen min. Det er tre år siden jeg flyttet hjem fra Madrid. Da jeg bodde der, fikk jeg intensivkurs i spansk. Etter halvannet år snakket jeg ganske bra, selv om gramatikken fortsatt var dårlig. Men det som læres fort, forsvinner fort. Da jeg kom tilbake nå i vår, hadde jeg glemt svært mye. Hadde jeg ventet et år eller to til, hadde det vært vanskeligere å ta opp igjen språket på samme nivå.

Spansk er ikke direkte relevant i jobben som prosjektleder i Brennpunkt, ut over de få gangene vi har opptak fra Spania. Jeg håper imidlertid å bruke spansk som journalist i framtiden. Faglig var det relevant og spennende å følge innspurten på den spanske valgkampen. Spania er i ferd med å utvikle seg fra å være et to-partiland, til å bli et land med mange partier. Generelt er imidlertid politikerforakten mer påfallende enn entusiasmen i de ulike leirene.

Den store fordelen med kurset er blandingen av gramatikk og konversasjon. Jeg var nok flinkere enn de andre til å snakke, mens de som kom rett fra skolen var langt flinkere enn meg til for eksempel å bruke riktige verb-tider. Jeg var svært usikker på hvor jeg skulle være for å studere spansk. Valgte først Valencia, som jeg ikke kjenner fra før. Men valgte også å bruke to av tre uker i Madrid, hvor jeg har venner. Jeg var veldig godt fornøyd med kombinasjonen. I Valencia brukte jeg tiden på å lese meg opp til et rimelig greit nivå, og til å utforske byen. I Madrid møtte jeg gamle spanske venner på kveldstid. De nektet å snakke engelsk med meg, og det betydde at jeg som regel hadde spanskundervisning døgnet rundt. Først de fire timene på skolen. Dernest hjemme i leiligheten, som jeg leide gjennom Air bnb, hvor huseieren bre snakket spansk. Senere med spanske venner om kveldene.

Jeg tenkte først at det var lite fantasifullt å reise til en by jeg kjente fra før, men jeg hadde størst faglig stort utbytte av å dra til Madrid, hvor jeg hadde venner og kunne praktisere spansk også på kveldene. Svært få snakker engelsk i Madrid, mens du kan komme rundt i de fleste andre spanske byer uten å kunne så mye spansk. De fleste studiekameratene mine var minst tjue år yngre, og det var ikke så relevant å finne på noe sosialt med dem.