Fotokurs i Montenegro

Dette var et fotokurs hvor vi skulle få en innsikt i landskap, arkitektur, natur og folk. Vi reiste rundt i område med utgangspunkt i byen Budvar til kjente plasser i Montenegro. Det blei nytta bil til å komme seg rundt. På disse turene fekk vi lære oss å utnytte nærmiljøet, fotografere folk, hvilket hensyn og utfordringar vi måtte ta sidan vi var i et for oss fremmed land, og hvor det i mange tilfeller ikke var mulig å kommunisere med folk når vi bevega oss rundt utan kursleiaren. Vi fikk også sett og tatt bilder av natur, byer og bygninger, og sett landskap som var spennende for oss.

Kurset varte fra 31. mai til 5. juni. Vi var innom innom Budva, Kotor, Tara Canyon, Podgorica, Barog Skadar Lake. Kurset startet med et møte på hotellet der vi fikk en uformell diskusjon om de ti prinsippene Photo Workshop Adwentures bruker på sine kurs, stiler, temaer og teknikk. Vi fikk sagt litt om hva vi forventa av kurset, og om hva vi kunne av fotografering og teknikk. De ti punktane vi gikk gjennom: Tema - Verktøy - Tilgjengelighet - Lys - Den tredje regelen - Teknikk for redigering av bilder - Historiefortelling - Stil - Vilje -  Respekt.

Vi var fire personer på kurset; Anita Bhudva, fra Toronto Canada, Jessica Harpole fra San Francisco, USA, Hege Westad, Oslo, Norge, meg, og kursleder Roman Martin fra Zagreb Kroatia. Alle vi fem reiste rundt i Montenegro hvor vi etter hvert ble godt kjent med hverandre. Vi levde sammen fra morgen til kveld. Utgangspunktet var veldig forskjellig. Ei hadde f.eks nettopp kjøpt seg helt nytt kamra, og lurte nærmest på om dette var noe for henne, og til meg som hadde drevet med fotografering i nærmere 45 år. Kursleder drev med individuell opplæring av oss etter det nivået vi hadde. Han måtte naturligvis bruke mere tid på de som kunne minst i forhold til oss som kunne mere. Mye av opplæringa var også opp til oss selv hva vi ville ta tak i av teknikker, utsnitt, måter å ta bilde på osv.

Jeg ble begeistret for gatefotograferinen som er en egen teknikk, hvor en tar bilder mer og mindre usett. Mye skjer i fart mens en går, og prøver å skjule at en tar bilde. Dette var en ny måte å fotografere på som jeg likte, og som kan skape humor, latter og kreativitet. Denne teknikken har i seg en del etiske spørsmål som vi diskuterte mindre, men som bør ligg i ryggraden til en fotograf. Jeg tok også tak i det som jeg visste jeg var dårlig på, og ba om råd og vink, hvordan jeg kunne bli bedre, og få trent på det. Dette fungerte bedre, og en fikk bruke tid på dette som en kanskje ikke har tid til så mye i det daglige. Nå skjedde det under kyndig veiledning. Vi fikk reise rund i et land og bli kjent med det gjennom kamerasøkeren, og prøve og formidle det hele videre. Vi fikk se byggninger, dagliglivet, og natur som var spennende og utfordrene. Dette er et land med gammel kultur som på oss utenforstående virker spennende. Vi lærte nye teknikker for å utnytte utstyret bedre, og ved små forbedringer få bedre bilder. Redigering av bilder ble gjennomgått, og det ble brukt LightRoom som arbeidsverktøy. Dette er noe som det aldri blir nok å lære seg. Hver fotograf har sin egen teknikk og vi fikk lære Roman Martin sin.

Dette var et kurs satte kreativitet høgt. I mitt daglige arbeid som fotograf ved et distriktskontor i NRK, blir vi ofte sendt ut på oppdrag som gir variasjon, og krever at vi utnytter de muligheter og utfordringer som er på plassen. Hvert bilde vi tar, skal fortelle si historie. Jeg lærte meg å ta mere hensyn og vise respekt for andre. Å ta bilder av bygninger og natur og få inn elementer i bildene som gjør de mere enn et vanlig fotografi. Mye var opp til oss selv, og vi måtte bruke kunnskapen og kreativitetet til å ta bilder som fortelle ei historie. VI brukte faktisk Facebook til å vise fram bildene våre for hverandre. Da kom det opp spørsmål som ofte vart diskutert. Kursholderen la ut sine bilder, og vi fikk da vite hvilke teknikker han da brukte. Dette kurset gav oss mulighet til å finslipe vår egen teknikk. Vi fikk tilbakemelding på det vi gjorde, og lærte oss å se muligheter.

Kurset gav oss innsikt og læring i et land, i en fremmed kultur og politikk. Vi lærte oss å omgå folk både de vi traff og tok bilde av, og de som var på kurset. Nyttig lærdom. Roman Martin som er en kjent gatefotograf i Kroatia, lærte oss teknikken, og vi fikk mulighet til å prøve den. Dette var morsomt. Det gav oss humor og latter og kreativitet. En gjennomgående bildekritikken burde vi kanskje hatt hver dag. Vi hadde noe hver dag, men den ble tilfeldig og til tider individuell. Den vi hadde på onsdag kveld, ble god. Vi burde ha gått gjennom LightRoom redigeringa på den første kvelden. Martin hadde en del tips og gode forslag på jobbprosesser som ville hjulpet oss bedre , og vi ville skjønt bedre hvordan han fikk fram enkelte element i sine bilder. At kurset var på engelsk var ei utfordring, men det gikk seg bra til etter hvert, og det var ikke språket som stoppa oss. Det var eit lite problem at det var så stor sprik mellom oss som var med i fotokunnskap. På den andre siden så fikk vi da mulighet til å bruke vår kunnskap og å dele med de andre på kurset. Vi bodde på det beste hotellet i byen, og det hadde ikke gjort noe om de hadde gått ned på standaren på det sidan vi oppholdte oss lite der. Det var ikke alle plassene vi kom oss innom som stod i programmet, så vi veit lite av hva vi gikk glipp av. Dersom du drar på slike kurs, må en like natur, bygninger, med andre ord la store bilde også fortelle ei historie.

Dette kan virke fremmed, og en tror andre har bedre kunnskap enn en sjølv til å være med på kurset, men slik det er lagt opp så passer det for alle som liker, og skal nytte bilder både i jobbsammenheng og privat. Dette er et kurs for alle som liker å ta bilder, fortelle historier og formidle historier gjennom sine bilder. Dessuten så lærer en å bruke og utnytte fotoutstyret. De som kan mye kan være med på å lære andre. Det å treffe andre fra andre land og samarbeide, er også kjekk. Så får en også treffe den lokale befolkninga og lære et nytt land å kjenne.