Dette er en kort oppsummering av et stort kartleggingsarbeid av podcast i Norge, Sverige, Storbritannia og USA. Selv om det nå skjer mye med podcast i Norge, henger vi etter på området, og radioskapere i andre land og i andre markeder tenker også ganske annerledes om sine produkter. Jeg ville finne ut om vi kunne lære noe av hvordan de tenker, adoptere det beste og unngå de verste barnesykdommene. Jeg har konsentrert meg om å snakke med podcastere med suksess enten innholdsmessig og/eller i lyttertall, for å se om jeg fant likhetstrekk ved framgangsmåte og gjennomføring. Jeg har også undersøkt spesielt hva som er forskjellen på å skape/starte/drive et tradisjonelt radioprogram vs. en podcast som fungerer godt over tid. Jeg har møtt spennende og nyskapende podcastere hjemme og ute, skapt et nytt, faglig nettverk og mener jeg har fått en bred forståelse av hva det krever å skape en podcast med suksess.
Materialet jeg nå sitter med kan jeg bruke til foredrag, workshops, eget utviklingsarbeid og input hos andre redaksjonelle miljøer. Jeg har tidligere uviklet og holdt kurs og workshops i programledelse og produksjon på forskjellige distriktskontor i NRK og på NRKs kompetansesenter. Det nye materialet kan jeg bruke til å bygge videre på modellene jeg har laget tidligere. Det jeg nå har lært om forskjellene mellom programutvikling hos uavhengige podcastere og slik vi gjør det i NRK, kan jeg bruke i kombinasjon med egne erfaringer fra nyutvikling og videreutvikling av programmer og programlederroller. Kanskje kan det gi en ny retning for NRK-programmer i konkurranse med de frie fuglene på nettet, eller virke kreativt, fornyende og bevisstgjørende. Jeg tror også at jeg har forstått nok av radiomarkedet vi opererer i og utviklingen vi er en del av, til å si at vi har mye å lære i NRK, spesielt når det gjelder timing, engasjement, motiverte bestillinger, motiverte radiotalenter, og behovet for trygghet vs. frihet.
Arbeidet startet med at jeg leste og lyttet meg fram til hvilke podcaster som var relevante å undersøke nærmere. Landskapet var lite utforsket tidligere, og det var mange motstridende fakta mht. historien, utbredelsen, kommersialitet og innhold/betydning av enkeltprogrammer og personer. Det jeg har presentert (overfor STUP) i den delen som handler om podcastens kronologi er det nærmeste jeg kommer en etterrettelig fortelling om podcastens historie. Det tok lang tid, men var lærerikt og kan være et referansepunkt for andres arbeid senere. Gjennom jobbingen med historien til podcast har jeg lyttet på programmer jeg aldri ellers ville vært innom, og snakket med kilder jeg ikke visste eksisterte. Det har vært utrolig lærerikt og satt resten av prosjektet i perspektiv for meg. Siden reiste jeg og intervjuet hovedkildene i rapporten og var med dem på arbeid. Til slutt samlet jeg alt materialet til en hovedrapport:
Hovedfunnene i arbeidet har jeg presentert (overfor STUP) gjennom utvalgte deler av intervjuer med podcasterne jeg har truffet, sammen med egen analyse. Jeg har delt denne delen av rapporten inn etter følgende funn/analyser: Historiefortellingen som mål. Behovet for eierskap til konseptet. Behovet for frihet i det kreative. Behovet for frihet i gjennomføringen. Nye tanker om lyd, hørbarhet og teknisk avvikling. Den nødvendige økonomien vs. idealismen. Suksesskriterier. Hva med Norge?
Mitt motiv for å undersøke podcast nærmere, var at jeg selv podcaster en god del programmer fra svensk, dansk, britisk og amerikansk radio - ved siden av de norske, uavhengige podcasterne som har noe å fare med. Jeg synes jeg hører stor forskjell på programmene som er podcaster fra tradisjonell radio (NRK og kommersielle kanaler), og de som er uavhengig mediehusene. Det er ofte i de uavhengige programmene jeg hører en nyutvikling som vi bør være veldig vare for, vi som sitter "trygt" i egen, stor båt.
Som programleder i NRK har jeg utviklet egne programmer og vært med på å utvikle andres, på radio og TV. Mamarazzi (P3), Stereo (TV), Radioselskapet (P2) og Salongen (P2) er ideer som har blitt til programmer. Nyhetsblikk (TV) videreutviklet og programledet jeg, i tillegg til å ha jobbet med mange andre programmer og programideer på forskjellige nivåer. Jeg liker å drive med utvikling av ideer og følge med på hvordan uttrykket, formen og journalistikken endrer seg innholdsmessig.
I NRK (og etterhvert i andre mediehus og produksjonsbyråer) utvikler man gjerne nye programmer etter etablerte metoder. Vi kan miste mye energi og kreativitet ved å kjøre svært forskjellige prosjekter gjennom den samme "kverna". Når helt forskjellige idéer skal bli til program, og når man skal finne fram til den beste journalistikken som kan fylle konseptet, tror jeg ikke alltid det er lurt å bruke de samme teknikker og verktøy i utvikling. Radioverden endrer seg merkbart, og stadig raskere, ettersom digitaliseringen blir realitet og markedet mer fragmentert. De som lager sine egne programmer og podcaster dem direkte på nettet har kjappere vei fra ide til publisering. Ambisjonsnivåene og profesjonaliteten i uttrykket er riktignok svært varierende. Også motivene bak podcastene er svært forskjellige, fra ren humor og underholdning til seriøs formidling av vitenskap. Men det skjer viktig og nyskapende endringer i programledelse, presentasjon, journalistikk, humor, osv. – som jeg synes det var svært interessant å få bedre innsikt i.
Takk for muligheten.
Veldig deilig å få bruke tid og energi på å fordype seg i noe som er både relevant og spennende. Veldig frustrerende å ikke ha ENDA mer tid. Men i sum en svært nyttig periode for meg.
Kjør på. Gjør det sjøl.