Prosjektbeskrivelse: Oppdatere meg på nordirsk politikk ved å følge livet på Stormont-parliamentet i Belfast og knytte kontakter, samt besøke Derry/Londonderry, som er britisk kulturhovedstad i år og se hva dette har gjort med byen og selvtilliten. Jeg har fulgt nordirsk politikk i 20 år, og dekket blant annet det nordirske valget i 2003 for NTB. Jeg var da stringer for NTB i London.
Forberedelser: Via kontakter i London og Belfast fikk jeg kontakt med de rette personene blant annet i informasjonsavdelingen på Stormont-parliamentet. Jeg tok også kontakt med Mark Devenport, sjef på BBCs kontor på Stormont siden 2001. Han sa umiddelbart ja til at jeg kunne "skygge" ham en dag for å se hvordan han arbeider.
Jeg gjorde også avtale på forhånd med professor Richard Wilford, som jeg kjente fra tidligere. Han er professor i statsvitenskap ved Queen´s University i Belfast og brukes hyppig som ekspertkommentator av BBC. Han har også laget et eget opplegg for sine studenter, slik at de kan hospitere på Stormont.
I Derry tok jeg kontakt med Chris McCann, som er kommunikasjonsdirektør for City of Culture 2013.
Jeg tok kontakt med alle disse cirka en måned før jeg skulle dra og gjorde foreløpige avtaler som ble bekreftet cirka en uke før. Det var selvfølgelig viktig å besøke Stormont-parliamentet mens nasjonalforsamlingen var samlet. Det skjer kun mandager og tirsdager, onsdag og torsdager er det komitéarbeid og fredager er politikerne ute i sine valgkretser.
Gjennomføring: Før jeg dro fikk jeg tilsendt et detaljert skriv fra informasjonskontoret på Stormont der de hadde lagt opp et introduksjonskurs for meg. Det viste seg å være veldig nyttig. I tillegg til info om parliamentet, historie og hvordan det arbeider fikk jeg omvisning i bygningen, blant annet i kjelleren der journalistene har sine kontorer og der det er et eget pressekontor der journalister - også utenlandske kan få hjelp. Det er også mulig å få utstedt et dagspass og få tilgang til arbeidsplass.
Link:
http://www.niassembly.gov.uk/News-and-Media/Information-for-Journalists/
Jeg var med på den ukentlige briefen infokontoret gir journalistene som jobber på Stormont-parliamentet. Der fikk de tips og råd om hva som var verdt å være til stede på og hva som trygt kunne droppes.
Jeg lunsjet også med infosjefene for de store partiene, og knyttet på den måten svært viktige kontakter som jeg kan ha stor nytte av senere. Dessuten fulgte jeg debatten i nasjonalforsamlingen.
Det var også svært nyttig å være med BBC på jobb. De har tre faste arbeidsplasser i noen svært enkle lokaler i kjelleren på Stormont. Der har de også studio, kontrollrom og teknisk avdeling. Det var fascinerende å se hvordan Mark Devenport brukte Twitter svært aktivt. Det var ofte der han først la ut nyhetene. Her er hans Twitter-konto: @markdevenport.
Mark sier dette om å være journalist i Nord-Irland:
–Det er et privilgeium å være journalist i Nord-Irland. Det er ikke mange andre steder du får være med på en slik vanskelig reise mellom krig og fred. Reisen er ikke ved veis ende, men underveis kommer det opp stadig nye, spennende saker. Jeg har virkelig fått brukt mine kunnskaper. I gamle dager handlet det om kjapp og korrekt rapportering fra voldelige hendelser, i dag dekker jeg mer "konvensjonelle" saker som blir behandlet i provinsregjeringen, som skatter, utdannelse, finans.
BBC-redaktøren har vært journalist siden 1980, og sier at han som de fleste andre journalister som dekket uroen i Nord-Irland har blitt trakassert og utsatt for vold, i et tilfelle ble han truffet i hodet av en flaske, men han har heldigvis aldri blitt alvorlig skadd.
Jeg hadde også en lang samtale med professor Richard Wilford om dagens situasjon i Nord-Irland. Dessuten er det alltid nyttig å kunne følge nyhetsbilde fra dag til dag over en periode, både gjennom TV og aviser. Jeg tok også en tur med sightseeingbuss i Belfast for å høre hva slags historie turistene får om dagens Belfast. Turen går blant annet til uroområdene Shankill og Falls og guiden jeg hadde la ikke skjul på at det også er store vansker her i dag. Den såkalte fredsmuren mellom de to områdene er høyere enn noen gang.
Jeg besøkte også Belfasts nyeste turistattraksjon, det fantastiske Titanic-museet, som allerede har hatt 1,2 millioner besøkende og har betydd enormt for turistindustrien i Belfast og omegn.
I Derry traff jeg Chris McCann som kunne fortelle dette om hva det hadde betydd for byen å bli valgt til britisk kulturhovedstad:
–Det har virkelig forandret byens image, og har betydd enormt mye for folks identitet og selvtillit. Vi har fått mye internasjonal presse, anerkjente artister har kommet hit og turister har strømmet til byen. I alt har vi i løpet av året cirka 420 arrangementer, svært mange med lokal involvering.
Jeg har vært i Derry en gang tidligere - i 1999. Da var det en spent stemning i byen, og ikke en turist å se. Nå var det flere turistgrupper på den fantastiske bymuren - og i Bogside, området som er mest kjent for Bloody Sunday og opptøyer. Området er pusset opp, og har mange rørende minnesmerker. De fantastiske veggmaleriene er blitt populære turistattraksjoner.
Konklusjon:
Etter en uke i Nord-Irland kommer jeg hjem med svært mye nyttig informasjon, og ikke minst nyttige kontakter. Er det noe som sitter igjen, så er det dette utsagnet som gikk igjen og igjen fra folk jeg snakket med:
"We have to move on!"
Det har vært et privilegium og kunne fordype seg på denne måten, og jeg må rette en stor takk til Stup-styret som sa ja til prosjektet.