Arabiskundervisning i Jordan

I sommer gjennomførte jeg fire uker med privatundervisning i arabisk i Aqaba i Jordan. Læreren jeg hadde underviser ved The Language Institute for Furthering Education i Aqaba sør i Jordan, og jeg synes undervisningen gjennomgående holdt en høy kvalitet. Jeg har tidligere gjennomført et kurs i arabisk ved Folkeuniversitet, og i tillegg hadde jeg privatundervisning hjemme i Norge da jeg var hjemme i barselpermisjon i 2014. Jeg hadde derfor litt grunnlag før jeg reiste til Jordan.

I samråd med meg, la læreren opp et undervisningsopplegg som bestod av både klassisk klasseromsundervisning med fokus på grammatikk og ordforråd, samt mer praktiske undervisningstimer. Da var vi “ute i felt”, så jeg fikk praktisere språket ved å snakke med andre enn bare ham. Han introduserte meg for venner og familie, som jeg snakket arabisk med. Jeg fikk også ulike oppgaver jeg måtte løse, for eksempel gå inn i ulike typer butikker og late som jeg nettopp hadde flyttet til Jordan og måtte kjøpe inn alt jeg trengte. I begynnelsen snakket vi stort sett engelsk utenom selve undervisningen, men etter hvert som jeg fikk bedre ordforråd, foregikk stort mer eller mindre all konversasjonen på arabisk.

I Dagbladets nyhets- og samfunnsavdeling har vi ikke korrespondenter, men reiser ut på reportasjereiser ved behov. På grunn av den politiske situasjonen i de arabiske områdene, er det ofte aktuelt å reise hit, og språkkunnskaper gir helt andre forutsetninger for å jobbe i felt. I tillegg har framveksten av IS og flyktningsituasjonen i Europa gjort arabisk til et særlig relevant språk, også ved journalistisk arbeid her hjemme. Arabiskkunnskaper gir mulighet til research og kildearbeid i forbindelse med for eksempel norske fremmedkrigere i Midtøsten. Jeg forsøker å lære språket både skriftlig og muntlig, noe som gjør at jeg etter hvert forhåpentligvis også kan benytte meg av skriftlige kilder på arabisk, for eksempel avisartikler og sosiale medier.

Jeg likte undervisningsopplegget godt, fordi det var spesielt tilpasset mine behov. Jeg kunne også selv aktivt påvirke undervisningen hvis det var noe jeg ønsket å fokusere mer eller mindre på. Særlig lærerikt – og utfordrende – var det å bevege seg ut av klasserommet og bli tvunget til å praktisere språket med fremmede i flere timer av gangen.

Jeg synes arabisk grammatikk kan være vanskelig, fordi den er så annerledes enn de språkene jeg har lært tidligere, men læreren var svært pedagogisk. Jeg har for eksempel hatt litt problemer med å forstå bøyingen av verb, men han forklarte dette trinn for trinn på en måte som gjør at jeg nå (mer eller mindre) mestrer det. En annen fordel med privatundervisning, er at du ikke kan “gjemme deg bort”, men er nødt til å studere mellom hver undervisningsbolk. Vi hadde også samtaler om jordansk kultur og samfunn på arabisk, noe som både gjorde at jeg lærte mye om landet. Det hjalp meg også å bygge ordforråd.

Læreren min introduserte meg også for venner og familie, og jeg ble blant annet invitert hjem til familien hans for å smake den jordanske nasjonalretten Mansaf. Jeg hadde mange diskusjoner med jordanere om politikk i Jordan og landene rundt, noe som var lærerikt, ikke bare språklig. I tillegg til å få et spesielt innblikk i det jordanske samfunnet, ga dette meg også mulighet til å knytte kontakter som kan komme til nytte ved en senere anledning.

Jeg har en datter på halvannet år, så hun og min mann var med meg til Jordan. Det å reise sammen med et barn, er en god “ice breaker” i Jordan, og vi kom i kontakt med mange lokale familier når vi var ute sammen utenom min undervisning. Dette ga meg en veldig god mulighet til å praktisere arabisk også utenom selve undervisningsopplegget. Dette var også mer utfordrende, for de menneskene vi møtte tilfeldig, tok ikke like godt hensyn til mine språklige svakheter, og snakket langt fortere enn de jeg kom i kontakt med via privatlæreren. Jeg kan egentlig ikke se noen ulemper ved privatundervisning, annet enn at det muligens er litt dyrere enn vanlige språkkurs. På den andre siden, er kostnadene i Jordan såpass lave at det ikke blir spesielt dyrt i det hele tatt.

Jeg vil absolutt anbefale å gjennomføre privatundervisning, dersom du har mulighet til det. Både på grunn av at du som nevnt får et mer skreddersydd undervisningsopplegg, og fordi jeg vil tro at det gir et enda bedre innblikk i kultur og samfunn. Men jeg tror et er viktig å gjøre grundig forarbeid, så du er sikker på at du får en lærer med gode kvalifikasjoner. Jeg var glad for at jeg kom i kontakt med en lærer tilknyttet et etablert institutt, noe som blant annet ga meg mulighet til å innhente ordentlige referanser på forhånd. Jeg kan også anbefale å dra på denne type reise med barn, selv om oppholdet blir mer krevende – og det krever en partner som er villig til å ta mye ansvar.