Århus 2015: Fra Europa til Island Nordisk innsikt med moderne medier.
Dag 1, mandag 12.oktober – Århus
Åpnet med at kursleder Anders Lange ønsket velkommen og ga oss en del praktisk og nødvendig informasjon.
Første foredrag: Lars Hovbakke Sørensen, lektor i nordisk historie tegnet et portrett av det nordiske fellesskapet, fra historisk tid til i dag. Han la opp til en debatt om Norden som enhet i forhold til det europeiske prosjektet og den globaliserte tidsalder vi agerer i:
Hvor mye har vi egentlig til felles i Norden? Hva skyldes det at vi f.eks. har ulikt syn på innvandring? Danmark fører den strengeste asylpolitikken i Norden, Sverige den mest liberale, ifølge Hovbakke Rasmussen. Han presenterte bl.a. ulike forklaringsmodeller på forskjell i holdninger/syn i Danmark og Sverige.
Etter forelesningen tok Anders Lange oss med på en «lyntur» i Århus, der vi blant annet besøkte museet Aros, som også er det gamle navnet på Århus.
Dag 2, tirsdag 13.oktober
Hvilke forestillinger har vi om hverandre i Norden? Hvilke fordommer har vi? Vi delte oss i grupper etter nasjonalitet og skrev ned alle våre fordommer og spørsmål. Eksempler: «Hvorfor er finnene så melankolske?», «Er norske ungdommer late?», «Drikker dansker i arbeidstiden?», «Stemmer det at folk fra Stockholm er arrogante?» Så skulle hver enkelt gruppe svare på spørsmålene.
Etter lunsj ga Magnus Bjerg fra dansk TV2 en rask innføring i Twitter. Noen av deltakerne hadde aldri brukt Twitter før. Resten av dagen viste Magnus oss hvordan vi kunne bruke Twitter som et verktøy for å følge nyheter, fange opp nyheter, finne relevante kilder og skaffe annen nyttig informasjon. Det ble også tid til litt praktisk øvelse.
Dag 3, onsdag 14.oktober
Magnus Bjerg foreleste om hvordan vi kan verifisere Twitter-kontoer. Det finnes en god del falske kontoer, særlig med kjente navn (politikere, skuespillere, fotballspillere). Vi fikk eksempler på hva vi kan se etter når vi vurderer om kontoen er ekte eller ikke. Bjerg ga også tips om hvordan vi kan sjekke om et bilde er ekte.
Vi øvde oss i å dekke en forelesning på Twitter fortløpende. Etterpå skulle vi bruke verktøyet Storify for å lage en historie om foredraget, og trekke inn tweeter fra direktedekningen. Det var Aske Kammer som foreleste. Han er ved Center for Journalistik, Syddansk Universitet.
Min historie:
https://storify.com/semibrit/terrorisme-pa-direkten Poenget er å belyse et tema ved å samle ulike elementer fra Twitter, Facebook og andre steder på nettet. Publikum har også tilgang til alle disse kildene, men som journalist kan du sette dem inn i en sammenheng. Du kan fortelle hvorfor dette er viktig, om det er sant, hva det betyr.
Dag 4, torsdag 15.oktober
Magnus Bjerg foreleste om hvordan vi kan gjøre Facebook-oppdateringene våre mer effektive. Følgerne dine får bare en liten del av det du poster. Bjerg ga oss ulike tips om hvordan vi kan gjøre en FB-oppdatering attraktiv, slik at den blir dvelt ved, delt og kommentert.
Etter lunsj skulle hver nasjon fortelle om forholdene i sitt eget land. Vi hadde forberedt svar på spørsmål som: Hvordan takler ditt land den økonomiske krisen? Hvordan er det med den nordiske velferdsmodellen i ditt land akkurat nå – og hvordan ser framtidsperspektivene ut? Hva slags forhold har man til EU i ditt land – og flere spørsmål.
Dag 5, fredag 16.oktober
John Frølich, lektor i EU-journalistikk ved Danmarks Medie- og Journalisthøjskole. Hans tema var det nye EU bak fasaden. Han skisserte hvordan EU fungerer, institusjoner og prosesser. Hva er på dagsorden, hvorfor er det viktig? Det er ikke «buisness as usual» i EU, sa Frølich og pekte på den greske krisen og flyktningkrisen. Han snakket også om at EU er vanskelig å forstå for mange. Det skyldes blant annet at den er en unik konstruksjon med mange institusjoner, kompliserte og langvarige prosesser, politikere vi ikke kjenner, for å nevne noen av poengene hans. John Frølich forklarte forskjellen på EU-parlamentet, ministerrådet og Europakommisjonen. Demok Beech ved Aarhus Universitet snakket om økonomi i EU, og om den ubalanserte Euro-sonen. Han mente blant annet at det var manglende solidaritet i EU. Felles valuta skaper felles problemer, og det er vanskelig å forklare innbyggerne i velfungerende land at skattepengene deres skal finansiere medlemsland som har skakkjørt økonomien sin.
Til slutt denne dagen kom Orla Borg fra Jyllands-Posten. Han snakket blant annet om (manglende) objektivitet i nordisk mediedekning av flyktningkrisen. Hvorfor skriver landene ulikt om de samme emnene? Han mente at spesielt dansk og svensk presse stod langt fra hverandre.
Dag 6, lørdag 17.oktober
Reise fra Århus til Brussel. Fri resten av dagen.
Dag 7, søndag 18.oktober
Fri fram til kl.16.00. Vi oppsummerte hva vi hadde fått ut av den første uken. Hvilke historier tar vi med oss hjem? Alle trakk fram det historiske foredraget om de nordiske landene, og hvordan vi kan bruke historien til å forklare de ulikheter vi ser mellom de nordiske landene i dag.
Denne ettermiddagen forberedte vi også det som skal skje her i Brussel i uke 2. Vi skal møte EU-parlamentarikere og andre som arbeider i EU-systemet, samt lobbyister og andre som følger EU-systemet tett. Vi ble delt inn i grupper, og skulle lage presentasjoner av dem vi kommer til å møte.
Dag 8, mandag 19.oktober
EU – utfordringene nå og framover. Hans Martens, dansk seniorrådgiver for tenketankene European Policy Centre (EPC) og EUROPA (dansk). Martens snakket blant annet om hvordan klimaet rundt EU har endret seg. Viste til partier som Sannfinnene, Sverigedemokratene og Nytt Demokrati, med nasjonalisme som felles trekk. Han karakteriserte holdningene deres som anti-innvandring, anti-muslimsk, anti-internasjonalt samarbeid, anti-EU. Dette gjør situasjonen vanskeligere for EU, mener Martens. Martens fortalte også om TTIP (Trans Atlantic Trade and Investment Partnership). Det er mye motstand mot TTIP nå, sa Martens. Selv mener han at en frihandelsavtale mellom USA og EU vil gi et løft for EUs økonomi.
Etter en pause møtte vi tre medarbeidere fra Corporate Europe Observatory (CEO): David Lundy, Lora Verheecke og Ronja Heise. CEO er en ideell organisasjon som overvåker lobbyistene i EU. Store, mektige foretak bruker mye ressurser på lobbyisme. EU har et frivillig lobbyistregister, med ca.8000 registrerte navn. Men ifølge CEO er det mellom 20.000 og 30.000 lobbyister i Brussel.
Etter lunsj tok vi Metroen til EU-kvartalet. John Frølich fortalte oss litt om de ulike bygningene som ligger rundt og i nærheten av Rond Point Schumann, som plassen heter.
I Norway House møtte vi blant andre kommunikasjonsråd Wera Helstrøm, som ga oss fakta om Norway House. Den norske ambassade i Belgia holder til der, i tillegg til norske EU-medarbeidere. Huset er Norges største utenriksstasjon og har i alt 50 ansatte, med blant andre spesialutsendinger fra nesten alle departementene. En viktig oppgave for fagrådene er å få innsikt i hva som skjer på deres respektive områder.
Vi møtte også Ingrid Schulerud, Norges ambassadør til Belgia. Hun mente blant annet at norske medier dekker lite EU-stoff. Bare dersom en sak har potensial til å skape et innenrikspolitisk konfliktnivå, er det interessant for pressen, mente hun.
Dag 9, tirsdag 20.oktober
Vi besøkte Europakommisjonen, som er EUs fremste utøvende organ og den eneste institusjonen i EU som kan føre et lovforslag i pennen. Kommisjonen forbereder saker og stiller forslag til Rådet og Parlamentet. I tillegg har kommisjonen også enkelte lovgivende funksjoner, som å kontrollere at medlemslandene retter seg etter de ulike EU-traktatene. EU-Kommisjonen har også en betydelig egen vedtaksmyndighet.
John Frølich snakket om journalistikk i EU. Han viste til hvordan det gjennom årene har vært en maktforskyvning fra medlemslandenes nasjonale parlamenter, til EU. Journalistikken har ikke flyttet med makten, mente han. Danske medier har for eksempel 12 danske korrespondenter i Brussel, men 181 i Folketinget. Det skjer ofte at journalister i Danmark omtaler en sak først når den kommer til Folketinget, etter at den har blitt vedtatt i EU. Det er et demokratisk problem, mener Frølich.
Vi møtte Michele Cercone, med tittel Directorate General for Migration and Home Affairs. Han snakket om flyktningkrisen, og viste oss hvordan vi kunne finne relevant informasjon om emnet på EUs nettsider.
Hvordan er det å dekke EU fra Brussel? Vi møtte korrespondentene Annika Ström Melin (Dagens Nyheter) og Annu Marjanen (Finnish News Agency). Melin fortalte at for 20 år siden, da Sverige var ferske som EU-medlem, hadde pressen 50 EU-korrespondenter. I dag er de 5. Interessen for EU-spørsmål har vært lav i svenske medier de siste årene, sa hun.
Cecilia Malmström er EUs handelskommisær. Hun fortalte om TTIP-forhandlingene, altså forhandlinger om en frihandelsavtale mellom USA og EU. Hun så det som naturlig med en frihandelsavtale mellom verdens to største økonomier. Videre ble det snakket om hvorfor det er stor motstand mot TTIP i enkelte EU-land, og hvorfor hun mener en slik avtale er viktig for EU-landene.
Jyrki Katainen er finsk kommisjonær og visepresident i kommisjonen. Hans området er vekst, sysselsetting, investeringer og konkurranseevne. Han karakteriserte dagens økonomiske situasjon i EU som «stabil».
Kommisjonen inviterte på lunsjmøte med Anna-Kaisa Itkonen, talskvinne for området klima og energi.
Etter lunsj besøkte vi våre respektive regionalkontorer. Vidar Segtnan er daglig leder ved Trøndelags Europakontor. Andre på kontoret er Europa-rådgiver Thea Forsberg. Alexander Burmo og Karoline M.T. Aursland er såkalte trainees, og Maurits Ovren fra NTNU er praktikant. Jeg spurte dem blant annet om de opplevde at deres arbeidsvilkår var annerledes enn regionalkontorene til de nordiske landene som er EU-medlemmer. De svarte at på regionalt nivå opplever de ikke det. De understreket samtidig at de er et Europa-kontor, ikke et EU-kontor. De skal altså ikke drive «ja til EU»-arbeide, men bl.a. tilby trøndersk næringsliv kompetanse på EU-/EØS-spørsmål. Kontoret skal også promotere Trøndelags interesser overfor relevante aktører i Europa.
Dag 10, onsdag 21.oktober
Vi besøkte EU-parlamentet, og pressesjef Jens Jensen tok imot oss. Han var vår vert denne dagen.
To representanter for Parlamentets pressetjeneste, Rikke Uldall og Sara Ahnborg, fortalte litt om hvordan de jobber. De skaffer bakgrunnsinformasjon til pressen, hjelper til med å finne riktige dokumenter, formidler det som skjer i Parlamentet. Pressetjenesten skal være politisk nøytral og medarbeiderne kan ikke snakke «on det record» til journalister uten å sjekke med sine sjefer først.
Richard Corbett fra Labour sitter I EU-parlamentet. Han snakket om folkeavstemningen i Storbritannia i 2017, der britene skal stemme ja eller nei til fortsatt medlemskap i EU. Det vil være første gang i EU-historien at et medlemsland holder en slik avstemning.
Niels Torvalds tilhører den liberale gruppen i EU-Parlamentet. Han jobber spesielt med miljøsaker, samt minoritetsaker. Torvalds snakket blant annet om det han kaller «assymetrispørsmålet», et spørsmål som handler om EUs framtid: Hvor ulike er medlemslandene? Kan de ha felles lover? Om de rike landene overkjører de andre landene, faller systemet sammen.
Cecilia Wikström jobber blant annet med flyktningspørsmål i EU. Hun understreket at det bare er en liten andel av flyktningene som kommer til Europa. Wikström mener det viktige nå er å opprette lovlige og sikre veier til Europa for flyktningene.
Vi avsluttet dagen med en omvisning i EU-parlamentet.
Dag 11, torsdag 22.oktober
Lobbyistenes Brussel: Møte med det suksessrike lobbyfirmaet CabinetDN. DanskeTimme Bertholt Døssing er partner i CabinetDN. Han mente det nordiske synet på lobbyisme har endret seg siden firmaet ble etablert, det vil si for ca. ti år siden. I begynnelsen var det vanskelig for CabinetDN å få danske oppdragsgivere. De første kundene hørte til utenfor Norden, som f.eks. Microsoft. Noe av det CabinetDN gjør, er å gi kunder informasjon om hva som skjer i EU, før alle andre vet det. De forbereder kunder på møter med EU-politikere, og gir dem argumenter for hvorfor akkurat deres sak er viktig for Europa.
Rasmus Poulsen, nasjonal ekspert i EU-kommisjonen, fortalte om «sirkulær økonomi». Kommisjonen ønsker å legge fram et forslag om sirkulær økonomi i unionen, det skjer sannsynligvis i desember i år. Vanligvis er det en lineær prosess fra råvare til forbrukeren tar i bruk produktet, og produktet til slutt kasseres. Sirkulær økonomi vil si at prosessen foregår i en sluttet sirkel: fra råvare via prosessering, til forbruker, tilbake til produsent igjen, som bruker produktet om igjen, kanskje etter en modifisering. Produktet holder seg med andre ord i produksjonssirkelen.
Etter møtet med Rasmus Poulsen forflyttet vi oss til bygget der Den europeiske ombudsmann Emily O’Reilly arbeider. Hun sa blant annet at det er svært mye lobbyisme i Brussel. I strøket rundt Parlamentet og kommisjonen finner du mange store, globale firmaer. Ombudsmannen skal sørge for gjennomsiktighet og åpenhet rundt den kontakten som foregår mellom lobbyistene og EU. Hun ønsker seg flere registre for slik kontakt. I dag finnes det bare registre over hvem som møter hvem på høyt nivå.
Til slutt denne dagen besøkte vi redaksjonen til Politico Europe, det nyeste nettmagasinet i Brussel. De gir ut en ukentlig avis (papir og nett) om EU-politikk. Vi traff blant andre Florian Eder (managing editor), Ryan Heath (senior EU correspondent), Tara Palmeri (reporter) og Vince Chadwick (Breaking News Reporter). I Brussel-redaksjonen er de 40 heltidsjournalister, på nyhetsdesken: 23 nasjonaliteter, 15 talte språk, representerer 4 kontinenter. Dekker bare EU-stoff.
Dag 12, fredag 23.oktober
Vi oppsummerte den siste uken, gikk i grupper som bestemte seg for noen historier med potensiale i seg. Gjorde en Storify-øving med disse historiene som utgangspunkt. John Frølich ga oss noen tips om research i EU-systemet.
Dag 13, lørdag 24.oktober
Reiste til Island.
Dag 14, søndag 25.oktober.
Vi hadde formiddagen og tidlig ettermiddag til disposisjon. Noen reiste på busstur, mens andre vandret rundt i byen for å bli bedre kjent. Siden var alle med på omvisning i Alltinget og en kort, historisk omvisning i sentrum.
Dag 15, mandag 26.oktober
Nordisk Råds 67.sesjon skulle finne sted i kulturhuset Harpa denne uken. Vi holdt også til der de første dagene. Egill Helgason, politisk kommentator i RÚV (islandsk kringkasting) snakket om Island i dag. Han fortalte blant annet at islandsk politikk fremdeles er preget av den økonomiske krisen de ble rammet av i 2008-2011. Det er stor økonomisk vekst på Island akkurat nå. Turismen har eksplodert, den har blitt en større næring enn fisket. Det er mangel på arbeidskraft, og 10% av befolkningen er utenlandsfødt.
Forsker i statsvitenskap, Silja Bára Ómarsdottir og RÚV-journalist Thóra Arnórsdottir snakket om islandsk politikk og økonomi.
Deretter var temaet Island og EU. EU-ambassadør Matthias Brinkmann sa at Island fyller alle krav til EU-medlemskap, og at det er mulig å ta opp igjen forhandlingene der de slapp. Han tror imidlertid ikke at Island kommer til å søke igjen.
Er Nordisk Råd en kaffeklubb eller til nytte for Norden? Dette var tema i en meningsutveksling mellom Britt Bohlin (rådsdirektør i Nordisk Råd), Kai Alajoki (president for Ungdommens Nordisk Råd) og Erik Carter (Nordens Centerungdoms Forbund). Særlig Erik Carter etterlyste mer debatt og brytninger og mindre konsensustenkning.
I år er det 100 år siden kvinner fikk stemmerett på Island. Tidligere president Vigdis Finnbogadóttir, Ásta Ragnheidur Jóhannesdóttir (formann i jubileumskomiteen) og Kristín Ástgeirsdóttir (direktør, islandsk likestillingsråd) snakket om kvinnehistorie og om feiringen.
Flyktningene banker på døren vår, hva gjør vi? Åpent møte med spørsmål fra salen. Nordisk Råd hadde invitert to som arbeider med flyktningsituasjonen daglig. Den ene var Jean Christopher Dumont, talsperson for OECD s internasjonale migrasjonsavdeling. Han understreket blant annet viktigheten av vellykket integrering. Sa at det kan ta mellom 5-7 år før en innvandrer i EU får jobb. Den andre foredragsholderen var Roderick, senioranalytiker for migrasjon i et av EUs organer. Han mente flyktningkrisen kan vare lenge. Kanskje vil ustabilitet være «normalen» i mange år framover.
Til slutt denne dagen var vi invitert til det lille runde tårnet Hljómskálinn, Reykjaviks eldste konserthus. Der møtte vi de nominerte til Nordisk Råds Musikkpris, og ble underholdt med islandsk tradisjonsmusikk.
Dag 16, tirsdag 27.oktober.
Dagen åpnet med en pressekonferanse med medlemmer fra Nordisk Råds presidium. Presidiet, som utgjør Nordisk råds politiske ledelse, har ansvaret for de overordnede politiske spørsmålene, planlegging og budsjetter, samt det utenriks- og sikkerhetspolitiske parlamentariske samarbeidet. Det er Island som har presidentskapet i år, ledet av Höskuldur Þórhallsson. Flyktningkrisen var et av temaene, og det ble slått fast at det nordiske samarbeidet ikke har vært så utbredt på dette området. Videre ble det tatt til orde for bedre koordinering i grensekontrollene.
Det neste på programmet vårt var et møte med Edda Jónsdóttir, som driver eget firma der hun tilbyr coaching i ledelse. Hun har også arbeidet som journalist i RÚV, den islandske kringkastingen. Bor for tiden i Norge, og jobber både i Norge og på Island. Edda snakket bl.a. om livet på Island for en barnefamilie.
To representanter fra Nordisk Ministerråds kommunikasjonsavdeling (Frøydis Johannessen og Marita Høydal) informerte om hvordan Nordisk Råd er bygget opp, og om hvordan de bruker sosiale medier. På slutten av ettermiddagen åpnet Nordisk Råds 67.sesjon. Under åpningen skulle vi øve oss i å direktetvitre om det som ble sagt.
Om kvelden var det stor prisgalla i kulturhuset Harpa, med utdeling av Nordisk Råds priser. (Miljøpris, litteraturpriser, filmpris og musikkpris.) Prisutdelingen ble direktesendt på TV i Island og Norge.
Dag 17, onsdag 28.oktober
Vi brukte en times tid til å forberede direktetvitring fra de nordiske statsministrenes pressekonferanse. Vi fant bl.a. «handles» (Twitter-navn) for de fleste (ikke alle ministrene er på Twitter). Også i dette forumet var flyktningkrisen et dominerende tema ... og under utenriksministrenes pressemøte som fulgte rett etterpå.
Til slutt denne dagen møtte vi to av Islands fremste forfattere, Andri Snær Magnason og Einar Már Gudmundsson. De fortalte om forfatterskapet sitt.
Dag 18, torsdag 29.oktober
Den islandske velferdsmodellen under press: Siv Fridleifsdottir (tidligere helse- og miljøminister, samt formann i NR Velferdsvakten) foreleste sammen med Agnar Helgason, forsker ved Háskoli Íslands. Siv fortalte blant annet om den islandske Velferdsvakten, som ble opprettet i 2009, året etter bankkrakket. Velferdsvakten er et uavhengig organ med representanter fra sentrale myndigheter, kommuner, frivillige organisasjoner, grasrotbevegelser, m.m. Velferdsvakten overvåker velferden på Island, og foreslår også tiltak for myndighetene.
Agnar Helgason fortalte at Island var et av de landene som ble hardest rammet av krisen. Islandske myndigheter la vekt på å beskytte velferdsstaten. Dette grepet ble kalt «The Icelandic way», og var spesielt, i forhold til andre kriserammede land.
Etter lunsj dro vi til pressekonferanse på Nordic Future Forum, der de nordiske og baltiske statsministrene møtte britenes David Cameron. Vi direktetvitret fra konferansen.
Kvelden ble avsluttet med en tur på fjellet Esja, og avskjedsmiddag i Esjustofa.
Dag 19, fredag 30.oktober
Vi åpnet dagen med å lage en siste Storify med tema fra Nordisk Råds 67.sesjon her i Reykjavik. Mange lot historien spinne rundt flyktningedebatten. Vi oppsummerte også kurset, og kom med innspill til forbedringer.
Jeg bruker sosiale medier hver dag i jobben min, og det var nyttig å lære mer om bruken av f.eks. Facebook og Twitter, og hvilker muligheter disse verktøyene gir. Det vi lærte om Norden, det nordiske samarbeidet og Nordisk Råd, var nyttig fordi språksituasjonen i de nordiske landene er noe av det jeg snakker om i programmet mitt. Jeg har også fått bedre innsikt i hvordan EU er bygget opp og fungerer, bl.a. hvordan jeg kan få hjelp til å finne relevant EU-stoff til programmet.
Jeg opplevde det som et privilegium å få delta på et så innholdsrikt kurs, som bl.a. ga meg mulighet til å besøke steder og treffe mennesker som ikke er lett tilgjengelige for folk flest. Jeg tenker blant annet på besøkene i EU-kvartalet, og møtet med sentrale personer i EU-systemet. Det var hele tiden et tettpakket program, og man kanskje si at det var litt for tettpakket av og til. Flere av oss savnet mer rom for å fordøye og oppsummere det vi hadde opplevd og lært.
Jeg vil absolutt anbefale kurset. Du må være forberedt på å jobbe hardt og tåle et tidvis høyt tempo.