Beskriv prosjektet ditt.
Jeg søkte og fikk støtte til en 11-dagers studietur til USA (St. Petersburg/Tampa og New York), samt deltakelse på årets SND-konferanse i Louisville, Kentucky.
Hovedformålet med turen var å treffe ledende avisdesignere for å hente inspirasjon, samt å se på hvordan andre mediehus takler utfordringene i avisbransjen. Hva er følgene av sviktende lesertall og annonseinntekter i papiravisen? Har mediehusene effektivisert driften ved å samordne kompetanse på tvers av papir, nett/lesebrett og mobil?
SND-konferansen i Kentucky tok i liten grad for seg det siste. Konferansen har hovedfokus på god avisdesign. Likevel var det interessante foredrag om hvordan man kan utnytte papiravisens design og designere i den nettbaserte verden.
Jon Hill, designredaktør i London-avisen The Times, fortalte om hvordan mediehusets store team av designere og grafikere jobber på tvers av alle plattformer. I stedet for å dele staben inn i ulike disipliner, fokuserer de ansatte på prosjekter, og hvordan de kan de levere til nett, mobil og papir på samme tid. En filosofi som sparer tid og penger i en bransje som rommer stadig færre ansatte. At Hill selv er redaktør for design både på papir og digitalt, understreker avisens tro på denne måten å arbeide på.
Michael Renaud, kreativ leder for musikknettstedet Pitchfork, tok i sitt foredrag utgangspunkt i fristelsen for å kaste seg på de ulike trendene innen digital presentasjon. For ham har svaret på god digitaldesign hele tiden vært å finne i papiravisen. Han mener avisenes tradisjonelle, mer dempede typografi og utforming, fungerer bedre på nett enn bruk av støyende effekter og typografi. Ved å gjøre det elegant og enkelt, får leseren mer ro til å konsentrere seg om innholdet.
Han lanserte dessuten en nyvinning under sin forelesning; fra å være et rent musikknettsted, vil Pitchfork nå også komme ut på print i form av et nytt magasin. Et noe uvanlig sprang i en tid der de færreste ser ut til å ha særlig tro på papirets fremtid. Også magasinets visuelle uttrykk, som publikum fikk tyvtitte på, er bygget over samme lest som nettutgaven; stilfullt og oversiktlig, men med kreative drypp som øker leseopplevelsen.
I Florida traff vi blant annet grafiker/illustratør Greg Williams i The Tampa Tribune, en avis som har kuttet staben dramatisk de siste årene. Fra å tilhøre en avdeling bestående av syv personer, er det nå bare to igjen. 59-åringen forteller om en daglig frykt for å miste jobben, og tegner et dystert bilde av fremtiden for seg selv og andre amerikanske fast ansatte grafikere/illustratører knyttet til papiraviser.
Til tross for opplagsfallet, ser ikke The Tampa Tribune ut til å satse spesielt ambisiøst på nett. Mens papiravisen, som har et opplag på i overkant av 100.000 og en bemanning på rundt 200 personer, er det bare 8 som utgjør nettredaksjonen. Det foreligger heller ikke planer om å ta betalt for innholdet på nett. Som i Norge følger avisene i Florida hverandre nøye, og avventer hva konkurrentene gjør i forhold til å reise en betalingsmur. Men det virker som de er langt mer på defensiven i forhold til dette enn hva tilfellet er her hjemme.
Kontrasten er stor til prestisjetunge New York Magazine. Art director Thomas Alberty forteller om eiere som fremdeles tror på papiret, og er villige til å satse penger på det. Og om en redaktør som har klokkertro på verdien av god design. Alberty har en stab på seks designere, et antall som har vært uforandret de siste årene, og som har vunnet flere priser for sitt arbeid enn noe annet magasin. I 2013 ble New York Magazine kåret til årets magasin i USA.
For meg var det overraskende å oppdage at store amerikanske aviser ikke er kommet lenger når det gjelder å utnytte interne ressurser. Jeg hadde forventet at den økonomiske situasjonen ville ha presset avisredaktører til å tenke nytt i forhold til produksjon, og at de i større grad ville ha bidratt til produksjon på tvers av avdelinger og plattformer. Altså mer i retning av grafikk- og designavdelingen i The Times.
På den annen side ble jeg positivt overrasket over at noen av dem som har suksess i medielandskapet i dag, er dem som fremdeles har tro på papiret og tillater seg å ha kreative krefter i redaksjonen. Die Zeit og New York magazine er glimrende eksempler på dette.
New York Magazine har et opplag på over 400.00, i all hovedsak abonnenter, og det bør ikke være tvil om at det sterke fokuset på visuell kvalitet er en av hovedårsakene til suksessen.
Og kreativt arbeid og design var også nøkkelordene under Die Zeits foredrag under SND-konferansen i Kentucky. Die Zeit er kåret til verdens beste designede papiravis hele seks ganger - mer enn noen annen avis i verden. Den respekterte ukeavisen har et opplag på over en halv million, leses av over to millioner personer, og er Tysklands mest leste avis.
Kreativ leder Haika Hinze la vekt på at noe av grunnen til Die Zeits’ suksess, nettopp er avisens bruk av kreative personer for å håndtere endringene i medieverdenen. Folk er omgitt av og forventer god design på alle områder, hvorfor skal det være annerledes i avisbransjen? poengterte Hinze.
Det generelle inntrykket fra USA-turen er likevel, dessverre, at det er de kreative miljøene (foto, design og illustrasjon), som ser ut til å være de første som ryker når avisledere skal spare penger.
USA-oppholdet svarte til forventningene på de fleste områder. 2013-utgaven av SND-konferansen hadde imidlertid forbedringspotensial på et par punkter. I tillegg til selve konferansen, utgjør konkurransen Årets beste avissider en stor del av arrangementet, blant annet med utdeling av priser. Her var mange deltakere som hadde reist langveisfra for å motta velfortjent heder. Årets komité bommet imidlertid stygt på dette området og glemte faktisk å dele ut flere priser under vinnermiddagen, og virket mer opptatt av å rose hverandres interne innsats i forbindelse med avviklingen arrangementet
Jeg savnet også flere eksempler på sider som nådde opp i konkurransen. Det er mye inspirasjon å hente bare ved å se andres arbeider, og det er jo tross alt visualisering som er utgangspunktet for konferansen.
Bergen 9. desember 2013
Endre M. Lilletvedt, sideprodusent i Bergens Tidende