Nybegynnerkurs i italiensk

Jeg søkte og fikk fire ukers stipend for å lære italiensk i Italia våren 2016. Jeg valgte Lucca i Toscana som studiested etter anbefaling fra tidligere stipenddeltakere. Språkskolen heter Koine og har avdelinger i mange italienske byer. Undervisningen var lagt opp muntlig . Jeg ble plassert i min gruppe etter en rask språktest første dag. I klassen var vi 8 elever, 5 tysktalende, 1 svensk, 1 amerikansk og jeg. Forkunnskapene mine var minimale, men vår eminente lærer Elena klarte å forklare både ord, setningsbygning og gramatikk ved hjelp av mimikk, gestikulering og et strålende skuespillertalent! Oppslagsverk var forbudt, - og bare i nødsfall ble engelsk brukt som et forklarende hjelpemiddel. Klassene skiftet fra uke til uke, alt etter hvilke elever som dukket opp eller reiste hjem. Jeg var heldig og fikk beholde samme læreren i tre uker, den siste uka var vi bare to studenter, det ble nesten som privatundervisning og en svært bratt læringskurve. Siste uka skulle Elena på ferie og fikk jeg lov å bytte studiested til Firenze. Ny og større klasse og flere medelever fra hele verden, men samme type lærer: Marco var et eventyr i kroppslig utfoldelse og mimikk for å forklare italiensk språk og kultur. Både i Lucca og i Firenze var det tilbud om byvandringer på ettermiddag et par ganger i uka. Nyttig og lærerikt.

I mitt arbeid har jeg gjennom flere år hatt kontakt med italienske geologer og forskere. Hittil har kommunikasjonen foregått på engelsk, nå har jeg etterhvert også håp om å kunne snakke med dem på deres eget språk. Det gir enda større muligheter for bedre kontakt. I tillegg ønsker jeg å utforske italiensk kunst og kultur mer, og språkkunnskaper er en viktig nøkkel for å treffe folk.

Jeg var veldig fornøyd med ukene på Koine. Opplegget var fint og både lærere og administrasjon var imøtekommende og hyggelige. For egen del skulle jeg gjerne hatt mer forkunnskaper for å få enda bedre utbytte av studiet. Jeg har frans fra tidliger og det hjelper mye på forståelsen av gramatikk og oppbygging av språket. Men det. Kan også bli en felle fordi det er lett å blande sammen ord, og ord som likner kan betyr svært forskjellige ting på de to språkene. Den muntlige undervisninga var godt tilrettelagt. Jeg skulle likevel ønske at jeg i tillegg også hadde hatt mer tradisjonelle "lekser" med grammatikk øvelser og gloser. Men det føles kanskje slik fordi tidliger språkstudier har vært bygd opp på mer gammeldagse måter. Men opplegget inviterte til selvdisiplin og egeninnsats, og mange ettermiddager gikk med til egenstudier. Det var egentlig ganske morsomt å være elev igjen! Og best av alt har kursukene i Italia gitt mersmak på å lære. Jeg valgte å bo i en italiensk familie for å kunne praktisere mest mulig. Erfaringene er positive, både min vertinne og hennes datter var morsomme og inkluderende, men praten gikk veldig fort og det var vanskelig å henge med på italiensk. Derimot ble det mye pantomime, og mye morsomt når storfamilieN var samlet ru dt kjøkkenbordet. Minuset med boformen var at huset deres lå utenfor bymuren, det gjorde det mindre enkelt å gå ut om kvelden og bare rusle rundt.

Ut fra mine erfaringer vil jeg anbefale å skaffe seg så solid læringsplattform som mulig. Kurs eller egenstudier i forkant er absolutt en stor fordel.