Master i journalistikk

Jeg søkte om, og fikk tildelt STUP-stipend til videreutdannin da jeg kom inn på Masterstudiet i journalistikk på praksiskvote (det vil si for studenter som hadde minimum to års arbeidserfaring som journalist). Fra før har jeg en cand. mag.-grad fra Universitetet i Bergen, men høsten 2012 var det nesten 10 år siden sist jeg var student. Masterstudiet var på dette tidspunktet et samarbeid mellom Høgskolen i Oslo og Akershus. Det vil si at jeg var immatrikulert ved universitetet, men fritt kunne velge obligatoriske masteremner ved de to institusjonene.

Jeg søkte om 50% studieprogresjon og planla å jobbe 100% ved siden av. Med fleksibel arbeidstid, fleksible ledere og noen obligatoriske studiepermisjonsdager fungerte det ganske greit. Planen var å levere masteroppgaven vårsemesteret 2016, men jeg trengte ett ekstra semester for å bli ferdig. I graden inngår følgende emner: - Journalistikkforskning: teori og metode (20 stp., HiOA, høsten 2012) - Musikk og medier (10 stp., UiO, våren 2013) - Litterær journalistikk (10 stp., HiOA, høsten 2013) - Freedom of expression - discourses, principles and practices (10 stp., UiO, våren 2014) - Medieestetikk (10 stp., UiO, høsten 2014) - Teoretisk/empirisk masteroppgave i journalistikk (60 stp., levert høsten 2016)

Masterstudiet i journalistikk vil gi meg muligheten til å utvide både min journalistiske og akademiske kompetanse. Å forske på journalistikk er en helt annen måte å fordype seg i faget på.

Det morsomste med å ta en master har vært å lære masse nytt. Av de obligatoriske masteremnene likte jeg best Litterær journalistikk, som fokuserte både på litterære journalistiske fortellermåter, og vår egen historiefortelling. Jeg likte også veldig godt kurset i ytringsfrihet, og var overraskende komfortabel med å både følge forelesninger og skrive oppgaver på engelsk.

I arbeidet med masteroppgaven fikk jeg et helt nytt syn på forskning. Det er nok kanskje arbeidet med min egen forskning jeg har lært aller mest av.

Det er åpenbart både fordeler og ulemper ved å være deltidsstudent med full jobb. Stipendet gjorde at jeg ikke hadde noen utgifter verken til bøker eller annet materiell. Jeg slapp å vente på at utsolgte titler kom tilbake i bokhandelen, eller stå på venteliste på biblioteket. Dette gjorde det lettere for meg å studere på egen hånd. Men det var vanskeligere for meg å følge forelesninger, seminarer og delta i kollokviegrupper.

Flere av fagemnene hadde desssuten ikke obligatorisk undervisning, noe som gjorde at jeg ofte prioriterte jobben i hektiske perioder framfor å ta meg fri for å følge undervisning. Samarbeidet mellom høgskolen og universitetet om mastergraden fungerte veldig dårlig. Ordningen med et felles masterløp ble da også avviklet i løpet av min studieperiode noe som førte til mye krøll med papirer, frister, adgangskort og annet praktisk. Den største utfordringen var innspurten av selve masteroppgaven, som ble litt i overkant intens både tidsmessig og mentalt. Min veileder Harald Hornmoen ved HiOA var en god støtte. Skriveprosessen ville nok likevel gått bedre med flere sparringspartnere og bedre strukturering av arbeidet.

Les mange andre masteroppgaver før du begynner å skrive din egen. Ta ut feriedager eller litt permisjon uten lønn for å få ro til å skrive mot slutten. Skaff deg en master-buddie. Å skrive en master er super-ensomt, og enda mer ensomt hvis du ikke kjenner noen andre som holder på med det samme.