"Hvem eier fisken?"

Svalbardkurset jeg deltok på, stilte spørsmålet "Hvem eier fisken" og var et omfattende innføringskurs i problemstillinger knyttet til samarbeid og resurskamp på Svalbard.

Det intensive kurset som ble holdt i Longyearbyen og i Barentsburg, ble arrangert som en del av Barents Press sin kunnskapsserie for norske og russiske journalister: «Om Russland for nordmenn, om Norge for russere».

Serien har som ambisjon å gi norske journalister nettopp innsikt i det russiske samfunnet, samt storpolitiske utfordringer i nord. Deltakere på kurset var både russiske og norske journalister. Kurset dekket foredrag, utflukter og omvisninger– og gav både innblikk i Svalbards historie og styresett – men mer interessant: foredrag og innblikk i spørsmål knyttet til norsk og russisk fiskeripolitikk, klimaforskning og spørsmål knyttet til mulige nye næringer for Svalbard.

Svalbardssamfunnet står overfor en rekke utfordringer som jeg ønsket å forstå mer av. Blant annet ønsket jeg gjennom kurset å forstå mer av hva som kan være alternativer til kulldrift, hva slags muligheter representerer for eksempel en bærekraftig turisme eller høyere utdanning som øysamfunnet ønsker å satse på. Jeg ønsket også økt innsikt i Svalbard som brikke i storpolitikken mellom Russland og Norge, og bakgrunn for stadig strid rundt nettopp hvem som "eier fisken" i det rike, men ofte omstridte havområdet rundt.

Jeg jobbet som vaktsjef i NRK Troms da jeg søkte midler til et STUP-stipend for å delta på deler av en kursserie i regi av Barents Press. Jeg jobber nå som redaksjonssjef samme sted, og målet med prosjektet mitt og motivasjonen for å søke midler til denne kursserien, var å forstå Nord-Norges forhold til Russland, nordområdepolitikk og utfordringer Svalbard-samfunnet står overfor i en overgangsperiode, bedre.

Svalbard er en viktig del av dekningsområdet for NRK Troms, og nettopp kurset til Barents Press gav en relevant innføring i en rekke sentrale problemstillinger som vi behandler journalistisk i vår redaksjon. Som redaksjonell leder med arbeidssted i Tromsø er det derfor svært relevant for meg å ha kunnskaper om både samfunnet og storpolitikken dette sårbare samfunnet inngår i. Jeg gjennomførte kurset i forkant av at Stortingsmeldingen om Svalbard ble lagt frem. Meldinga, samt både utfordringer knyttet til skred og fiskeriressurser (som strid rundt eierskap og fiske på snekrabbe), gjorde at faglig påfyll fra dette kurset allerede har vært journalistisk matnyttig for meg.

Programmet fra Barents Press var omfattende og bredt, med flere forskerforedrag for eksempel rundt norsk og russisk fiskeripolitikk, med eksperter fra begge land. Å i tillegg kunne få besøke Barentsburg og få ett, om enn svært begrenset, innblikk i samfunnsliv og styre der, var også interessant. Her ble møte med generalkonsulen avlyst, så denne delen av kurset ble amputert. Men, et viktig aspekt ved dette kurset var nettopp at det russiske perspektivet også var representert gjennom både deltakere og foredragsholdere.

Å se kontrasten mellom utfordringer knyttet til klimaendringer og samtidig besøke Store Norske og Gruve 7, hvor vi fikk innsikt i kulldriftens betydning for livsgrunnlaget for Svalbardsamfunnet, var interessant. Svalbardkurset største styrke var for meg alle de faglig sterke og oppdaterte foredragsholdere, og at programmet gjorde at vi som deltakere fikk en bred innføring hvor både storpolitikk, klima og fiskeriforvaltning ble presentert og problematisert fra flere vinkler og syn.

• Gjør research på forhånd, også etter at stipendsøknad er levert, og utover denne. Slik sikrer du optimal uttelling av foredrag og møter underveis, i et hektisk og omfattende program som dette var.

• Nettverk: Tenk på de andre kursdeltakerne som mulige kilder og nytt nettverk.

• Jeg var ikke på reportasjereise, men det var svært nyttig å knytte konkrete kontakter med kilder vi møtte under prosjektet. For meg gjaldt det både ekspertkilder og vanlige studenter/befolkning i Longyearbyen.

• Tenk sak! Tenk gjester! Tenk kilder! Det gjør vel vi journalister alltid – men underveis i dette kurset noterte jeg meg konkrete ideer til vinkler og gjester underveis (I mitt tilfelle visste jeg at både Svalbardmeldinga, skredproblematikk og andre konkrete problemstillinger ville bli tema i våre sendinger)