Beskriv prosjektet ditt.
To København-turer ble til en inspirerende, dyptpløyende og konkret reise inn i portrettskrivingens mange muligheter.
Jeg brukte STUP-stipendet mitt til å delta på kurset "Sådan puster du liv i dine portrætter", et videreutdanningstilbud for journalister.
Kurset varte i tre pluss to dager i november/desember 2017.
Arrangør var Danmarks Medie-og Journalisthøjskole i København med journalist og forfatter Jonas Langvad Nilsson som kursleder. Han har gitt ut boken "Amerikanske portrætter", 8 af USA's bedste journalister om kunsten at beskrive et menneske. Denne ble mye brukt i kurset.
Slik formulerte han kursets innhold:
"I løbet av kurset vil vi undersøge, hvordan portrætskribenten arbejder med at fortælle sandheder, pæne som mindre pæne, om andre mennesker og måden, vi lever vores liv på."
Opplegget var basert på fem gjesteforelesninger og hans egen undervisning. Hver gjest var en aktiv, og for danskene, godt kjent journalist fra de største avisene i landet.
Før kurset startet hadde vi lest en rekke portretter fra amerikanske og danske medier i tillegg til en teoretisk tekst om portrettskriving. Dermed var vi alle på samme startstrek den første dagen. I løpet av de tre ukene mellom kursdel en og to, sendte deltakerne inn sine portrettoppgaver som ble kommentert og grundig gjennomgått de to siste dagene.
Alle forelesninger ble til gode samtaler mellom gjestene, kurslederen og oss sju deltakere. Temaene var hele tiden konkrete og erfaringsbaserte. Det ble også god tid til å diskutere de etiske sidene ved portrettskriving.
Hva gjør dette relevant for deg?
En grunn til å søke stipend og bruke det på et portrettkurs, var å gi meg selv et etterlengtet pustehull der jeg kunne tenke fritt og bredt både på sjanger og språk. For noen år siden produserte jeg portrett for TV. Nå ønsket jeg å fordype meg i det skriftlige portrettet, og kurset innfridde virkelig forventningene mine!
Jeg har de senere år hatt mitt daglige virke i NRKs kommunikasjonsavdeling der jeg for det meste har skrevet for NRKs internavis. Denne ble lagt ned i høst og erstattet med Workplace (en lukket variant av Facebook). Måten å skrive på i den tradisjonelle nettavisen vi hadde, kan ikke overføres direkte til det nye dialogverktøyet. Nye formater må utvikles og tilpasses.
I tillegg til den gode følelsen av å komme vekk fra de daglige rutinene og komme meg et lite stykke ut i verden, har jeg også fått konkret nytte av stipendoppholdet.
En av arbeidsoppgavene jeg har i NRK denne vinteren er å utvikle en portrettserie til Workplace. Selve metodikken jeg har lært kommer godt med når jeg og de kollegene jeg skal veilede, må finne fram til personer vil skrive om, og hvordan vi skal gjøre det.
Hva syns du om prosjektet/kurset? Pluss og minus.
Kurset holdt et høyt faglig nivå, var tett og intensivt. Tonen var seriøs og samtidig åpen for deltakernes tanker og innspill.
På den negative siden er det ikke mye å bemerke. Det jeg synes var litt påfallende, var at kurslederen ikke forholdt seg til hvordan foto i et portrett påvirker lesernes oppfatning av teksten. Tre av sju kursdeltakere publiserer på nett, og i en tid med digitale medier, er det viktig å forstå hvordan leserne manøvrerer mellom bilder og tekst på nettsider, hvor lenge de leser, og så videre.
Men til tross for denne innvendingen, mener jeg kurset var veldig bra.
For meg som var den eneste utlendingen, gikk det greit å oppfatte samtalene, mens det kanskje ikke var like greit for danskene å forstå alt jeg sa. Men fordelen med et dansk kurs, var at jeg kunne skrive på norsk.
Nyttige tips for andre som vurderer noe liknende?
Å delta på kurs i Danmark skiller seg ikke særlig fra tilsvarende i Norge. Men man må ha noe trening i å både forstå og kunne snakke litt dansk. Det kommer også godt med å ha satt seg noenlunde inn i aktuell dansk politikk og samfunnsliv.