Hvordan forholder amerikanske journalister seg til sosiale medier i sitt journalistiske arbeid? Dette ville jeg undersøke høsten 2017. Etter at jeg hadde landet, og opplevd USA på nært hold noen uker, ble det rimelig klart at pressen hadde bommet under presidentvalgkampen. De hadde ikke klart å se betydningen av blant annet tea-party, white supremacist, Antifa og Resist-bevegelsen, selv om disse florerte på sosiale medier. I samråd med Grete Fjeld i Norge ble vi enige om at jeg kunne utvide temaet i stipendarbeidet til også å se på disse bevegelsene og pressens rolle i den politiske dekningen.
I løpet av en tre måneders periode høsten 2017 oppsøkte jeg journalist-miljøer og politiske aktivister i Cleveland, Washington, New York og Philadelphia. Jeg avsluttet stipend-arbeidet med et foredrag jeg holdt for en dokumentarjournalist-klasse ved Ursinus Collage i Pennsylvania. Her oppsummerte jeg mine erfaringer og pekte på noen mulige løsninger for en svært splittet og politisert amerikansk presse. Jeg bodde og jobbet ut fra Philadelphia, midt mellom Washington DC og New York, i hele perioden.
Forelesninger/besøk/intervjuer
Amerikanere med viktige jobber er vanskelig å få kontakt med, enda verre lage avtaler med. Jeg fikk imidlertid møte en del folk via "Meetup", et nettsted der folk inviterer til møter. Her fant jeg blant annet et bra opplegg med så å si gratis forelesninger ved CUNY, The City University of New York. Jeg fikk følge en forelesningsrekke under ledelse av Jeremy Caplan, direktør for utdanning ved Tow-Knight Center for Entrepreneural Journalism/CUNY. Opplegget innbefattet lesing av pensum, forelesning, og diskusjon. Et av foredragene tok for seg og analyserte de beste bidragene fra amerikansk presse til ONA, The Online News Association i. Et annet tok for seg Kevin Kellys bok: "Understanding 12 tech-forces that will shape our future", om hvordan vi journalister skal komme på offensiven og håndtere det enorme tilfanget av data fra bla.a. sosiale medier i fremtiden.
Midt under oppholdet tok jeg en ukes reise til det såkalte rustbeltet, for å treffe noen av dem pressen ikke fanget godt nok opp i sin dekning av valgkampen. Her viste vegarbeideren og lokalpolitikeren Ralph King meg stolt bildet av ham og Donald Trump sammen under valgkampen 2017. King mente han var mannen som startet tea-party-bevegelsen i Ohio for 8-9 år siden. Han var riktignok desillusjonert i dag, fordi tea-party bevegelsen hadde blitt et elitefenomen, for karrièrepolitikere, uten den dype kontakten med grasroten, som var dens opprinnelse. Men det hadde ikke pressen fått med seg, sa han. De hev seg isteden over eliten, igjen, forkledd som republikansk grasrot. Det eneste sanne presseorgan for King var Fox News.
Under samme besøk i Ohio traff jeg den andre siden, Resist og Antifa (antifasist), som mobiliserte til demonstrasjon i Cleveland. Dette var en desillusjonert gjeng, med svært hissige angrep på vikingkledde motdemonstranter.
Jeg dro videre til Washington DC, og møtte journalister i The National Press Club. Jeg spurte dem om hvordan de vurderte sin egen innsats under valgkampen. De svarte omtrent som følger: Vi så ikke skarpt nok rundt oss,... men vi skal ta ham (Trump). Med andre ord, de innrømmet manglende kontakt med folk flest, men rett skal de få, til slutt. Jeg tenkte: her er det en smule klasseforakt å spore.
I New York besøkte jeg ProPublica, en prisbelønnet (4 Pulitzer på 10 år) nonprofit, grave-redaksjon i New York, som kun publiserer på nett.
Klimajournalisten Andrew Revkin gav meg en innføring i tankegangen til mediehuset. Graving er dyrt, og betales dårlig i markedet. Derfor slår de seg ofte sammen med de store avisene på tunge graveprosjekt. F.eks:
https://www.nytimes.com/2017/07/11/insider/trump-deregulation-propublica-partnership.html.
Revkin fortalte at han bruker sosiale medier aktivt i sin klimajournalistikk. Et eksempel var hans blogg: dot earth blog, der teksten ble til, over tid, interaktivt med publikum.
I tillegg til dette besøkte jeg NPR, National Public Radio, avdeling Philadelphia, WHYY, for å se hvordan vår amerikanske søster-organisasjon så på sin egen dekning av valget. Dette var også en medieinstitusjon som ble tatt på sengen valgnatten.
Et av de tydeligste svarene jeg fikk på mitt opprinnelige spørsmål: Hvordan forholder amerikanske journalister seg til sosiale medier, fikk jeg i et intervju jeg hadde med professor Jeff Jarvis ved CUNY. Han sa: Journalister er for opptatt av sin egen agenda, sine egne preferanser, politiske synspunkter. Han kom med følgende oppfordring: Gi slipp på den tradisjonelle tanken om at journalisten finner sakene, tenker ut kilder og caser. Bruk i større grad sosiale medier, finn ut hva folk er opptatt av, og oppsøk kildene der. Dette kaller han "sosial journalistikk".
Alle stedene, menneskene og samtalene til sammen har gitt meg nyttige innsikter: Vi journalister må bli bedre på å finne ut hva som rører seg. Vi bør legge om vår måte å arbeide på, med en mer aktiv bruk av sosiale medier,.. ikke den som domineres av den kronikk-skrivende klasse, men såkalt vanlige folk. Da jeg ble invitert av Collage Professor Tony Nadler til å forelese for hans studenter på Ursinus Collage, formidlet jeg dette. Jeg påstod at hvis pressen hadde tatt seg bryet med å se litt grundigere, ville de ha forstått hvorfor Trumps løfte om en mur mot Mexico hadde stor legitimitet i sørstatene. De ville også forstått bedre hvorfor mange i rustbeltet støttet hans kritikk av globale handelsavtaler.
Forelesningene og diskusjonen ved CUNY i New York var informative, og nyttige. CUNY er også et godt sted å møte folk innen samme arbeidsfelt. Nedsiden er at New York er dyrt, og reise med opphold koster skjorten.
Meetup er et ideelt nettsted for å finne folk, møter og begivenheter. Åpner dører lettere enn noe annet redskap jeg har brukt i USA.