John S. Knight Fellowship programmet i journalistikk ved Stanford University er et helt unikt program som strekker seg over 10 måneder, ett akademisk år. Det er vanskelig å finne en dekkende tittel på norsk for hva det å være Fellow innebærer, det er ikke en vanlig stipendiat stilling men henger høyere, det er kanskje riktigere å kalle det et forskningsopphold hvor du ikke har undervisningsplikt.
Jeg understreker at mitt STUP stipend bidro positivt til oppholdet i det jeg kunne gjennomføre noen reiser og møte folk utenfor Silicon Valley, selve finansieringen til oppholdet og programmet kommer fra Stanford selv.
De tar opp mellom 16 og 20 kandidater hvert år hvorav rundt 6-8 internasjonale, resten fra USA. Programmet ledes av et fakultet på 11 personer, og har tilholdssted på Communication Department på campus. Alle kan søke fra hele verden, men programmet er ekstremt vanskelig å komme inn på. I mitt kull var det seks internasjonale som ble plukket ut fra nesten 500 søkere fra 103 land, som betyr at bare 1,25 % av den internasjonale søkermassen slapp gjennom nåløyet.
Kandidatene representerer mange ulike deler av journalistikken, fra researchere og kommentatorer til datajournalister og redaktører i tv og radio til skrivende journalister i avis.
Programmet startet i 1966 og var i mange år et rent friår i form av et «sabattical» opphold hvor man holdt på med helt egne ting. Dette har gradvis endret seg og for noen år siden ble programmet langt mer strukturert hvor fokus i dag er på «entrepreneurship», «leadership» og «innovation». Den eneste nordmannen som tidligere har gjennomført programmet er Svennik Høyer, i 1970-71. Han ble senere ble professor, og døde i 2017, så jeg er eneste nordmann som er alumni idag.
Programledelsen vektlegger særlig at Stanford er topprangert i verden innenfor de aller fleste disipliner, ikke minst business og ingeniørfag og computer science, og ligger midt i Silicon Valley med tilgang til flere av verdens ledende teknologi selskaper, og ellers et område med stor innovasjonskraft med globalt nedslagsfelt.
Programmet er grovt sett firedelt:
Den ene delen handler om ditt eget prosjekt - alle som søker har med seg en journalistisk oppgave/et prosjekt som de ønsker å fordype seg i. For noen endrer dette seg i løpet av året, som er akseptert, men det forventes at du konkluder med noen resultater når programmet går mot slutten, men dette er ikke å betrakte som en vanlig eksamen.
Den andre delen fokuserer på gruppearbeid om en utvalgt hovedutfordring i journalistikken som programmet har definert, slik som «Challenging misinformation and disinformation», «Eradicating news deserts and strengthening local news», og «Holding the powerful accountable». De deler opp kullet og du jobber sammen med de andre i en definert gruppe og hjelper dem til å løse sine utfordringer, og får tilsvarende hjelp til å løse din egen faglige utfordring. Men mye seminar- og gruppearbeid skjer også i plenum med alle tilstede. I løpet av året må du publisere tre artikler/blogginnlegg på den internasjonale publiseringsplattformen medium.com
Du får veiledning til å mestre det, og fakultetet ønsker i hovedsak at du kobler det du lærer på Stanford til det du publiserer.
Den tredje delen er felles samlinger to ganger hver uke gjennom hele året hvor det er lagt inn gjesteforelesere som kun hentes inn til kullet. Dette er i hovedsak veldig interessante folk, som sjefredaktøren i New York Times etc. I tillegg skal alle i kullet presentere seg selv og sin livshistorie, og dette skjer en gang i uka inntil alle har vært i ilden.
Den siste delen handler om at du plukker kurs du ønsker å ta fra alt som tilbys på Stanford – du velger et knippe kurs i hvert semester hvor du ikke leverer oppgaver eller tar eksamen, du deltar som observatør, men får tilgang på pensum, case studies etc. I noen kurs kan du være aktiv deltager, i andre ikke, og i noen kurs (bl.a de som arrangeres av Stanford Design Thinking School) deltar du på lik linje med andre studenter og må ta eksamen.
Du oppfordres også til å utfordre deg selv på det personlige plan, ikke bare akademisk, og kan velge fritt i all verdens kurs (noen koster det litt å melde seg på, bl.a. innenfor idrett og sport) – jeg tok for eksempel et kurs i meditasjon. De akademiske kursene du velger er i hovedsak på master nivå.
I løpet av året blir du eksponert for en lang rekke journalistfaglige og metodiske problemstillinger gjennom foredrag og forelesninger, presentasjoner, debatter, workshops og kontakt med dine fellows.
Aldersfordelingen på kandidatene er fra ca 30 til slutten av 50-årene, og de legger stor vekt på mangfold i bakgrunn, kjønn, journalistfaglig bakgrunn, geografi etc.
Stanford betaler langt på vei oppholdet gjennom et stipend som dekker både tuition/skolepenger, helseforsikring og oppholdsutgifter. NB: Du må betale skatt til California, til tross for bilateral skatteavtale mellom USA og Norge, og etter skattereformen under Trump blir det nye regler som trolig innebærer mer skatt.
Stanford har ikke noe boligtilbud, så dette må man selv skaffe seg på det åpne markedet i nærområdet. Det er ekstremt dyrt å leie i Palo Alto og Menlo Park; det koster minst $3000 dollar i måneden for en liten møblert leilighet med et soverom. Noen få av kandidatene valgte å bo i samme hus, så kollektive løsninger er alltid en mulighet.
Det er fullt mulig å ta med seg familien, de oppfordrer til det og gir noe ekstra støtte per barn hvis de er i skolealder, men du må da beregne betydelige høyere levekostnader som ikke kompenseres av Stanford, i tillegg til de utfordringer som følger av at barna går på amerikansk skole, en partner som normalt da ikke jobber etc.
Fellowhship programmet tilbyr en helt utrolig påfyll med et bredt nedslagsfelt innenfor det journalistiske fagomådet, med særlig fokus på forholdene i USA. Man føler seg veldig priviligert ved å bare være på og tilhøre Stanfords imponerende campus og ta i bruk alle fasilitetene der. Det er ikke hverdagskost å kunne få et så langt avbrekk hvor du tas helt ut av en hektisk produksjonshverdag, i mitt tilfelle som leder for en stor dokumentaravdeling i NRK. Du blir veldig godt kjent med hele fellowship gruppen og fakultetet gjennom året, og hvor muligheten til fordypning med ekstraordinære læringsressurser er tilstede – både på campus og også i hele området som omfatter San Francisco og det såkalte Bay området og Silicon Valley. Du eksponeres for veldig mange relevante journalistfaglige og mediefaglige problemstillinger, samtidig som du har god tid til å fordype deg i den problemstillingen du har med deg, eller den du alternativt dreier mot under oppholdet. Fakultetet er ikke som vanlige professorer, men profesjonelle kolleger som er å regne som veiledere.
Oppholdet gir naturlig nok også et solid innblikk i California og det amerikanske samfunnet, som for meg har vært like verdifullt som det mediefaglige.
JSK programmet har ambisjoner om at de som er plukket ut bidrar til å møte de utfordringene som journalistikken og mediene står midt oppe i, og på den måten videreutvikler og fornyer faget der de opererer, også internasjonalt. Dette er positivt, men krevende. De er veldig opptatt av samarbeid på tvers, og hele programmet er et slags kollektivt løft - de ønsker ikke individualister som kjører sitt eget løp. Samtidig er hele programmet veldig fokusert på USAs utfordringer, så det vil være områder som ikke er fullt så relevante for hjemlige problemstillinger, og det er også slik at vi i Norge har funnet mange gode løsninger i mediesammenheng og ligger langt fremme teknologisk, og vi tar i bruk ny teknologi raskt.
Fordi du befinner deg i Silicon Valley og med Stanfords ry som et verdensledende sted for innovasjon og et arnested for mange av de ledende teknologibedriftene, så åpner det for kontakt med høyteknologiske miljøer. Men jeg var litt overrasket over at det ikke var så nære bånd mellom JSK programmet og mange av disse bedriftene som jeg hadde ventet – det var f.eks ingen fra Facebook eller Apples ledelse som holdt presentasjon for oss, som nok også reflekterte det anspente forholdet mellom Facebook og pressen og at Apple er ganske lukket også i nærmiljøet.
Som Fellow er det selvfølgelig mulig å ta kontakt og få avtaler med mange av selskapene og virksomhetene i hele Bay området, men de avtalene kommer ikke på et sølvfat. Jeg vil nok også si at programmet kanskje vil være særlig begivenhetsrikt for de som har en dreining mot datajournalistikk og nye medier og digitale prosesser som vil finne enormt gode ressurser på dette området på universitetet, i grenseland mellom computer science, engineering og journalistikk.
Jeg var den eneste i mitt kull som hadde bakgrunn og fordypning i dokumentar, selv om det var flere som hadde nyhetsbakgrunn fra TV.
Med den rådende situasjonen som er mellom pressen i USA og Trump og Det hvite hus var det et spesielt år å være der, og det var mange viktige diskusjoner om pressens rolle og hvordan utøve journalistyrket. Alle de øvrige fellows som er plukket ut er i utgangspunktet særdeles kvalifisert og talentfulle, de har bred og ulik erfaring, og det er mye å lære av dem. Hvordan man velger å følge dette opp sosialt er jo opp til hver enkelt, men det skal mye til å ikke få venner for livet.
Søknadsprosessen er omfattende og du må være relativt perfeksjonistisk i tilnærmingen til den. Stanford rekrutterer bredt og mitt inntrykk er at de legger vekt på at du har prestert godt over tid og ut over det normale, og at du har fått til håndfaste resultater i form av prisvinnende arbeid etc. De kan velge på øverste hylle fra hele verden, og man skal nok ha litt flaks for å passe inn i «mixen» som de søker å få til i fellowship gruppen. Utvelgelsesprosessen tar mange måneder og er utrolig grundig, hvis du kommer gjennom de første silingene foretar Stanford egne undersøkelser og kontakter bl.a. personer og kolleger som kjenner ditt arbeid og hvem du er, men du blir ikke informert om denne fremgangsmåten og vet ikke hvem de kontakter. Kommer du til sluttrunden vil du bli innkalt til interjvu med fakultetsledelsen. Du bør beherske engelsk meget godt, men må ikke være super proff. Alt arbeid skjer naturlig nok på engelsk, og du må kunne delta aktivt i diskusjoner, legge frem og presentere på engelsk.