Spansk i Santiago

Jeg ønsket å få påfyll i jobben og å sette meg på skolebenken igjen etter mange år som utenriksjournalist. Jeg snakker og bruker flere språk i jobben i Morgenbladet, men har aldri forsøkt meg på spansk, selv om jeg forstår ganske mye. Derfor var valget enkelt - forsøke å lære mest mulig spansk på kortest mulig tid. Det ønsket jeg å kombinere med å dra til et land hvor jeg aldri hadde vært før, og hvor de har en blomstrende vinindustri i rask utvikling.

Jeg har i ti år skrevet en fast vinspalte i Morgenbladet, og ønsket å lære mer om et vinland jeg ikke kjente fra før. Jeg fant en språkskole i Chiles hovedstad Santiago som så ut til å ha et stort spenn i alder på studentene - jeg er jo ingen ungmø lenger, må vite, og syntes det ble feil om alle medstudentene var 30 år yngre enn meg. Det var de ikke, flere var til og med eldre enn meg.

Skolen holder til i bydelen Providencia i Santiago, hvor det var fint å bo og studere i tre uker. Jeg gikk fire timer på skolen hver dag, og brukte så resten av dagen til lekser og å utforske Santiago. Helgene ble brukt til å besøke vingårder utenfor Santiago.

Som utenriksjournalist er språk mitt viktigste verktøy. Selv om du ikke behersker et språk fullt ut, er det nyttig i møte med mennesker og for å tilegne seg informasjon fra skriftlige kilder.

Skolen - Ecela - tilbyr kurs i fire søramerikanske byer, Lima i Peru, Mendoza i Argentina og Santiago og Vina del Mar i Chile. Det er mulig å gå en uke ett sted og så to uker et annet sted, og skolene følger samme opplegg. Jeg holdt meg til Santiago i tre uker. Lærerne var veldig flinke, vi opererte i små grupper, fordelt på halvannen time konversasjon og halvannen time gramatikk. Vi var 2-6 personer i hver gruppe, noe som ga mulighet til å snakke mye. Det var positivt. Lærerne var uformelle, tålmodige, åpne og imøtekommende. Om noe var negativt? Tja, jeg fikk kanskje ikke snakket nok... I pausene gikk det mye i engelsk, dessverre.

Jeg anbefaler Santiago som kurssted, der er det trygt og enkelt å oppholde seg.