Logg inn

Korrupsjonsgranskning

Man får gleden av å bli godt kjent med Bergen i løpet av kursets tre helgesamlinger.
Man får gleden av å bli godt kjent med Bergen i løpet av kursets tre helgesamlinger.
  • Man får gleden av å bli godt kjent med Bergen i løpet av kursets tre helgesamlinger.
  • Lille Lungegårdsvannet i Bergen en vårdag.

Beskriv prosjektet ditt.

Som journalist i Dagens Næringsliv har jeg flere ganger jobbet med saker som involverer korrupsjon og andre former for økonomisk kriminalitet. Jeg hadde et ønske om å lære mer om mekanismene bak korrupsjon og hvordan korrupsjonsgranskere jobber med å avdekke denne type kriminalitet.

Hva gjør dette relevant for deg?

Kurset i korrupsjonsgranskning ved Universitet i Bergen har hovedvekt på politisk korrupsjon og hvilken rolle det spiller for demokratiet og tilliten til statlige institusjoner. Det tar for seg årsaker til korrupsjon, samt metoder for å granske og bekjempe det. Deler av kurset ser også nærmere på hvilke utfordringer norske bedrifter som operer i utlandet møter i sin hverdag og gir en praktisk innføring i korrupsjonsgranskning blant annet gjennom rollespill, oppgaver og pensumlitteratur. Kurset ga for meg også ny og spennende innsikt i det å bygge samfunnsinstitusjoner og -strukturer som innbyggerne kan ha tillit, hvilke incentiver som ligger bak korrupte handlinger og ulike former for korrupsjon.

Der Norge har et system med høy tillit til staten og en rekke kontrollmekanismer som fungerer som et vern mot korrupsjon, har mange land der norske aktører opererer, svake samfunnsinstitusjoner og lite kontroll av makthavere. Det gir igjen gir grobunn for korrupsjon. En fri og uavhengig presse spiller en viktig rolle i å avverge og forebygge korrupsjon og kurset er slikt sett relevant for journalister. Gjennom pensumlitteraturen, oppgaver og en forelesning med korrupsjonsgransker Helge Kvamme, fikk man også innblikk i korrupsjonsgranskernes hverdag. Kurset ga nyttig innsikt i ulike faser av en granskning, hvilke lover og regler korrupsjonsgranskere må forholde seg til og hvordan slike oppdrag gjerne utformes mellom granskere og oppdragsgiver. Dette er nyttig kunnskap for en som dekker saker som involverer korrupsjon og økonomisk kriminalitet.

Hva syns du om prosjektet/kurset? Pluss og minus.

Minus: For min del hadde det vært ideelt om kurset la enda større vekt på korrupsjonsgranskning i praksis og enda mer utstrakt bruk av eksterne forelesere som jobber med denne type problemstillinger i det daglige. Det ville også være interessant om norske bedrifter som blir utsatt for dette kunne fortelle om sine erfaringer og hvordan man jobber med å forhindre korrupsjon ettersom det ligger innenfor hva jeg som journalist jobber med. Pluss: For en som har vært i arbeidslivet i over 20 år var det både gøy og lærerikt å få lov å sette seg på skolebenken igjen og fordype seg i teori. Kursdeltakerne det semesteret jeg gikk kom både fra media, ulike offentlige institusjoner, Forsvar og bistandsvirksomhet i tillegg til studenter som tok det som en del av sin master. Det var inspirerende og hyggelig å omgås folk med annen yrkeserfaring og bakgrunn enn meg. Stort pluss også for en østlending å bli godt kjent med Bergen gjennom tre helgesamlinger. Bergen er en utrolig flott by som har mye spennende aktiviteter og et pulserende uteliv å by på.

Nyttige tips for andre som vurderer noe liknende?

Journalister som vurderer dette kurset bør ha i mente at det er en del av et masterprogram i demokratibygging som skal gi innsikt i hvordan det internasjonale samfunnet kan bidra til politisk utvikling, demokrati og menneskerettigheter i ulike stater. Det er dermed nokså teoretisk innrettet og det er smart å gjøre seg godt kjent med pensum som omfatter denne delen av kurset i god tid før hjemmeeksamen. Hvis ikke kan det kan bli mye å sette seg inn i løpet av den perioden man har til rådighet for hjemmeeksamen. Hjemmeeksamen besto av to oppgaver - en teoretisk drøftingsoppgave og mer praktisk innrettet oppgave i korrupsjonsgranskning. Det er lurt ikke å undervurdere tidsbruken i den teoretiske delen dersom det er lenge siden sist man satt på skolebenken. Som journalist er man gjerne ikke vant til å referere til kilder og teori på den måten som kreves i en akademisk oppgave og det kan ta litt tid å sette seg inn i.

Studiested: https://www.uib.no/emne/SAMPOL609