Logg inn

Engelsk i England

Skolen i London.
Skolen i London.
  • Skolen i London.
  • Sosial klasse - og litt små klasserom.
  • Skolen i London lå i gåavstand fra London Eye.
  • Brexit preget både gatebildet og undervisningen.
  • Cambridge var naturskjønt, og
  • Hvor man enn gikk, møtte man på et av Cambridges 31 college. Dette er King´s College.
  • Hvor er det vel bedre å gjøre lekser enn i bakhagen til Trinity College?

Beskriv prosjektet ditt.

Jeg har lenge ønsket å bli bedre i engelsk, og ikke minst: Å få større selvtillit for min muntlige engelsk. Jeg ville at engelsk skulle føles mer naturlig for meg. Jeg deltok på intensivkurs i engelsk i regi av EF (Education First). Siden jeg har barn, delte jeg kurset i to: Først to uker i London, og litt senere to uker i Cambridge.

Hva gjør dette relevant for deg?

I arbeidet mitt som journalist må jeg i tillegg til å lese dokumenter på engelsk, også intervjue folk på engelsk.

Hva syns du om prosjektet/kurset? Pluss og minus.

Selv om begge kursene var ved EF, var de to skolene uavhengige av hverandre, og ganske ulike. I London ble jeg plassert i klassen "proficiency". Jeg hadde 32 timer engelskundervisning i uka. For en nordmann var nivået absolutt overkommelig, kanskje noe lett. Det var et svært inkluderende og sosialt miljø, og jeg føler at jeg pratet engelsk "twentyfour/ seven". I Cambridge plasserte de meg i klassen med nivået C-2-3, som er det høyeste nivået. For en nordmann var det et sjokk å komme dit, ettersom skolen i Cambridge la stor vekt på grammatikk og grammatiske begreper. (Noe mine norske lærere i oppveksten hadde lagt særdeles liten vekt på.) Men selv om undervisningen føltes litt overveldende den første dagen, passet den meg godt, ettersom jeg fikk noe å strekke meg etter. Jeg rakk å lære en god del grammatisk teori disse to ukene. Begge skolene hadde litt små klasserom, med tanke på hvor mange elever som er i klassene (16 var vanlig).

Nyttige tips for andre som vurderer noe liknende?

Jeg hadde det supert på begge de to EF-skolene. Jeg vil likevel anbefale andre som skal til England på engelskkurs, å vurdere skoler med enda høyere engelsknivå på elevmassen. Selv om elevene i de klassene jeg gikk i, var gode i engelsk, var det svært mange elever på de to skolene som hadde (svært) dårlige engelskkunnskaper. Siden man jo "snakker litt med alle", har man utbytte av at elevmassen generelt har gode engelskkunnskaper. En vesentlig forskjell mellom skolen i London og skolen i Cambridge, var aldersgruppen. I London gikk jeg i en klasse der alle måtte være minst 25 år. I Cambridge var det ingen slik aldersgrense, og klassen min var svært ung. Dette kom trolig både av at de ikke opererte med aldersgrenser, og at jeg var der i juni/ juli, når ungdom har fri fra skolen. Jeg hadde det svært sosialt og trivdes veldig godt, men jeg vil uansett ikke anbefale andre voksne å reise til en EF-skole uten aldersgaranti på klassen, i en skoleferie. Det er ikke gitt at man finner seg godt til rette sosialt da, og det sosiale er svært viktig på kurs som dette. Mye av læringen foregår etter skoletid, ved at man prater hele tiden, og kun på engelsk. Jeg valgte begge stedene å bo i “residence”, det vil si på studenthjem sammen med andre EF-studenter. Jeg valgte enkeltrom med eget bad og felles kjøkken. Jeg er veldig fornøyd med dette valget, og hadde valgt det samme igjen. Som voksen var det godt å ikke dele soverom eller bad med noen, samtidig som det er sosial dimensjon ved å ha felles kjøkken. Mange av de som valgte å bo hos vertsfamilier, var misfornøyde med det. En av årsakene var reiseveien: I Cambridge kunne vi som bodde på studenthjem, rusle til skolen, mens de i vertsfamilier gjerne hadde en time reisevei (og en buss som stoppet altfor tidlig på kvelden). Når jeg ser tilbake på de to studieoppholdene, er jeg svært fornøyd. Jeg ble vant til å høre min egen stemme på engelsk, selvtilliten for engelsken min vokste – og jeg oppfylte dermed intensjonen min med kurset.

Studiested: https://www.ef.no/ils/destinations/united-kingdom/london/