Ambisjonen for mitt månedslange Stup-opphold var å lære om hvordan urfolk lever i Midtvesten i USA i dag, samtidig som jeg fikk praktisert engelskkunnskapene mine i felt.
Jeg hadde base på prærien utenfor byen Sioux Falls. Her bodde jeg hos to musikere og pensjonerte lærere som fulgte nyhetsbildet tett fra morgen til kveld og var interessert i å diskutere politikk så vel som sitasjonen for urfolk og utvandrede nordmenn. De kjenner mye folk og er kort og godt et oppkomme av historier og engasjement. Jill og Jim ble svært viktige for meg og for at jeg fikk så mye ut av dette oppholdet.
Tiden var dyrebar for meg og jeg ønsket meg derfor mer feltarbeid enn klasseromsundervisning. Heldigvis kunne mediefakultetet ved South Dakota State University i Brookings hjelpe meg med dette, de lot meg gå et såkalt uavhengig månedsstudium. Jeg tilbrakte noe tid ved universitetet. De ville blant annet at jeg skulle snakke om journalistikk i Norge, og ut fra det fikk vi til en god dialog om journalistikkens vilkår i begge landene.
Jeg var mye ute i felt og møtte folk som kunne fortelle meg om urfolkstematikken, som jo egentlig er en lite kjent tematikk. Jeg traff journalister, akademikere, aktivister og helt vanlige folk både i og utenfor urfolksreservater. Jeg oppsøkte viktige historiske steder og jeg hadde også et kort opphold hos en utdanningsorganisasjon i Pine Ridge-reservatet. Universitetet hadde flere konkrete avtaler klare for meg ved oppstart, og de hjalp meg med å finne videre kilder.
«Eksamen» for min del besto i å levere inn to lengre tekster til universitetet, et personlig essay om selve oppholdet og en mer analyserende artikkel om journalistisk rapportering fra urfolksreservater, basert på intervjuer jeg selv hadde gjort i felt.
Jeg har forbedret språkkunnskapene mine både skriftlig og muntlig, også fordi jeg fortsatt har kontakt med mange av folkene jeg møtte. Jeg har lært mer om historien til urfolk og hvordan mange av dem lever i dag, og det samme med «nybyggerne» som kom til USA – altså mye av det som utgjør landet i dag. I tillegg har jeg lært mye om hvordan amerikansk politikk fungerer, og ikke minst har jeg blitt mye mer interessert i det. Jeg har fått tilgang til en haug med journalistiske kilder, både i form av levende mennesker, institusjoner, tidsskrifter og podkaster. Jeg mener alt dette er superrelevant for meg som journalist.
Jeg er evig takknemlig for fleksibiliteten som dette Stup-stipendet ga meg. Universitetet spilte også på lag og forsto hva jeg var ute etter, at jeg ville litt «under huden» på samfunnet. De ga meg tilgang til masse kilder og lot meg styre mesteparten av tiden selv, samtidig som de var der for meg når jeg behøvde råd og hjelp. Noen ganger føltes det som at jeg måtte finne opp kruttet helt på egen hånd, læreren kunne kanskje ha ringt meg et par ganger ekstra. Men sånn er det jo egentlig å være journalist også, mye er opp til en selv.
Jeg vil gi oppholdet terningkast 6.