Helse og beredskap i Finnmark

Jeg ønsket å få bedre innsikt i helse- og beredskapssituasjonen i Finnmark, og hvilke utfordringer de har både med turnus, budsjettsparinger og nye tiltak som planlegges. Jeg ønsket derfor å besøke flere kommuner, både i vest og øst, for å snakke med ansatte og ledere innen helse og beredskap.

Målet var å øke min kompetanse om utfordringer og muligheter i helse- og beredskapstjenesten i rurale strøk. Dette er det skrevet veldig få lærebøker om. Stort sett kommer lærematerialet fra Canada, som har tilsvarende forhold som deler av Nord-Norge. Et ruralt område er definert som et område med 5 til 8 innbyggere per km² med en reisetid på 45 til 240 minutter til nærmeste sykehus eller et tettsted med over 3000 innbyggere. I Finnmark passer 17 av totalt 18 kommuner til denne beskrivelsen. Finnmark er en stor region, større enn Danmark, men med et helt annet klima og infrastruktur. Det er krevende å få oversikt, samt å få nok tid på hvert sted til å sette seg inn i de ofte unike utfordringene som finnes i den enkelte kommune. De samme distansene gjør at mye er organisert på en annen måte her, det gjelder også den prehospitale tjenesten - også kalt ambulansene. Med en distanse på over 500 kilometer fra øst til vest, der både oppdragsmengde, innhold og kvalitet på tjenesten varierer, vil dette gi seg store utslag. Når man bor i distriktene i Nord-Norge og plutselig kan være avskåret fra både kommunikasjon og transportmuligheter, trengs avansert generalistkompetanse. Det gjelder både for leger, sykepleiere og også ambulansearbeidere og beredskapstjenester. I Finnmark opplever ambulansearbeidere å sette morfinsprøyter, se virkningen av den og sette ny. Dette er uvant for de fleste andre i Norge, som har veldig mye kortere vei til sykehus. Brannmenn i Finnmark blir f.eks brukt som å utføre politioppgaver, som å kontrollere hus og utføre politiarbeid etter ulykker. Jeg skriver om helse og beredskap for flere fagblader. Finnmark er en stor region, større enn Danmark og med «litt» annerledes infrastruktur. Faste oppdragsgivere innen helse og sikkerhet har alle tema som overlapper hverandre. Det er viktig å få dybdekunnskap om hvordan tjenestene fungerer og hvor skoen trykker for å kunne være mest mulig oppdatert for å lage aktuelle saker. Dette får en vite best med å snakke med de som jobber i tjenesten. På seminarer og kurs kan ikke alle snakke like fritt. For å lære mer, må en altså ut å møte folk og samtidig få et større innblikk i krevende tjenester som har ansvaret for liv og helse i Norges største kommuner i utstrekning. Kunnskapen om hva som skjer i disse tjenestene er veldig lav nasjonalt sett og også enkelte ganger regionalt og lokalt, så det er veldig viktig å få løftet frem utfordringene. For å få dette til, må en ha mer kunnskap. Derfor laget jeg et forslag til mitt eget studieopplegg for helse og beredskapsfeltet i nord.

Det er krevende å få oversikt, samt å få nok tid på hvert sted til å sette seg inn i utfordringene som finnes i den enkelte kommune når en opererer i en stor region. Derfor er et slikt egenskapt prosjekt veldig nyttig å få støtte til. Andre selvstendige journalister som skriver om et større tema, kan ha nytte av å lage et eget opplegg uansett hvor en er - enten en velger å utforske egen region enda mer, eller reise til andre deler i Norge. En trenger ikke alltid dra ut av Norge for å lære noe nytt.