Bærekraftig stedsutvikling

Jeg er antropolog og skrev i sin tid hovedfagsoppgave om eiendomsforvaltning i en liten by i Spania. Som frilanser har jeg de siste årene blant annet skrevet om eiendoms- og stedsutvikling og en del reisesaker. Disse fagfeltene møtes i forvaltningen av områder som besøkes av turister – et til tider betent tema som skaper mye lokalt engasjement som ofte kommer frem i media. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Høgskolen i Innlandet (INN) arrangerer annethvert år en internasjonal konferanse kalt «Monitoring and Management of Visitors in Recreational and Protected Areas». Tema denne gang var “Managing outdoor recreation experiences in the Anthropocene – Resources, markets, innovations”. En del av konferansen bestod i felt-reise til et sted som er relevant for tematikken. Koronapandemien førte til at konferansen først ble utsatt et helt år, deretter gjennomført digitalt. Jeg deltok digitalt og la min felt-reise til Lofoten, et område der nevnte tematikk har vært svært aktuell de siste årene.

Som frilanser er det nyttig å ha solid kunnskap innen flere fagfelt, slik at man kan produsere et bredt spekter av saker. Konferansen og felt-reisen har gitt meg en dypere innsikt i og forståelse av temaet besøksforvaltning, særlig den delen som er knyttet til bruk av natur og landområder. I tillegg til å få med meg de faglige innleggene, har jeg lest rapporter, fylkeskommunale planer og prosjekter m.m., samt hatt samtaler med offentlig ansatte, forskere og representanter for lokalbefolkningen. Det har vært svært lærerikt og gitt nyttige perspektiver som jeg kan ta med meg videre i arbeid med saker som berører denne tematikken.

At konferansen måtte gjennomføres digitalt, begrenset muligheten for mingling og F2F møter med forskere og fagfolk som deltok. Det var litt leit. Men muligheten for å besøke et relevant sted og se hvordan besøksforvaltning gjøres i praksis, samt å snakke med lokale politikere og generell befolkning, veiet opp mangedobbelt! Det å være "der det skjer", snakke med folk, se det med egne øyne, "ta og føle på" stemningen, var helt uvurderlig og anbefales absolutt! Skrivebordsjournalistikk er vel og bra, men som antropolog synes jeg prosjekter i felt er aller best. Dette prosjektet var svært nyttig og inspirerende!

Felt-reisen i forbindelse med konferansen planla jeg på en slik måte at jeg hadde anledning til å besøke flest mulig steder. I forkant sporet jeg opp flere relevante personer som kunne gi input både til problemstillingen og til hvilke steder som var særlig relevante for prosjektet mitt. Jeg vil anbefale andre å skaffe seg slike kontakter både i forkant av en konferanse og før et besøk – det gjør gjennomføringen av reisen/konferansen mer effektiv og målrettet. Samtidig er det viktig å holde øynene åpne for «det uventede» og utnytte muligheten for å snakke med personer man tilfeldigvis treffer – de kan vise seg å være en gullgruve av kunnskap som er nyttig for deg.