Oppdrettsnæringen, havfiske og oljenæringen

Dette er rapporten fra mitt STUP-prosjekt om oppdrett, der jeg også hadde med litt om olje og gass. Prosjekt-turen har vart fra søndag 24. til mandag 8. november, men store deler av 2021 har vært brukt til forberedelser og gjennomføring. I forbindelse med turen har jeg hatt møter med flinke folk i Oslo, Stavanger, Bergen, Kristiansund, Trondheim, Frøya, Flatanger/Namsos, Tromsø og Harstad. Jeg har brukt fly (Kirkenes til Oslo, Stavanger til Bergen, Bergen til Kristiansund), flytog fra Gardermoen til Oslo S), tog (Oslo til Stavanger), hurtigbåt (Tromsø til Harstad), leiebil (i Trondheim, fra Trondheim til Frøya og tilbake og fra Trondheim, via Flatanger og til Namsos), taxi (flere steder i Stavanger og Tromsø), flybuss i Stavanger og Tromsø og Hurtigruten fra Harstad og hjemover til Kirkenes. Jeg ønsket gjennom disse reisene og besøkene å få et størst mulig innblikk i næringen, på godt og vondt; både hos forskere, professorer, næringen selv, forbund og de som ser næringen fra ulike vinkler og med ulikt utgangspunkt. Jeg ønsket også å møte disse folkene ansikt til ansikt for å opprette en god relasjon og ha muligheten til å ringe dem når dette skal ende i journalistikk på oppdrett når jeg er tilbake i hverdagen. Mandag 25. oktober - Oslo Første besøk gikk til Nærings- og Fiskeridepartementet, der jeg traff avdelingsdirektør Kjersti Pauline Vartdal, mens seniorrådgiver Marie Bjørland var med på skjerm. "De gjorde blant annet rede for oppbyggingen av departementet og deres kontakt med etater, tilsyn og interesseorganisasjoner. De snakket også om rammebetingelser. Bjørdal og Vartdal snakket også litt om de mange gode tiltak som næringen. De snakket videre om resistens, termobehandling, varmere vann, børsting, laser, mange ulike metoder. Det er en biologisk utfordring knyttet til medisin og sykdomsutfordringer. De snakket også om Trafikklyssystemet (lus)". Andre besøk denne dagen var hos Norges Jeger- og Fiskerforbund og fiskekonsulent Øyvind Fjeldseth på Hvalstad. "Han snakket blant annet om forbundets mulighet til å påvirke når det gjelder rammebetingelser. Han snakket også om trafikklyssystemet som er viktig når det gjelder problematikken rundt lus". Tirsdag 25. oktober – Oslo Første besøk denne dagen var hos Bellona, der jeg traff Sigurd Enge, som jobber spesielt med spørsmål om oljevern og har ansvar for Bellonas miljøpatrulje. Jeg traff også Silje Båtsvik Risholm, som jobber med oppdrett i Bellona. "De trakk blant annet trådene tilbake i tid, hvordan utviklingen i oppdrettsbransjen har vært" og snakket mye om hva de er opptatt av når det gjelder skadevirkningene av oppdrett, lus, rømming og sykdommer". Andre besøk var hos Naturvernforbundet, der jeg traff fagrådgiverne for olje og gass, Thor Due og Jørgen Næss Karlsen og fagrådgiver for kyst og oppdrettssaker, Per Erik Schulze. "De snakket mye om det samme, men også blant annet om en del stygge oppslag rundt oppdrettsnæringen flere steder i Norge. Det gis mange konsesjoner nå rundt omkring i hele landet og organisasjonene er på i forhold til høringer". Tredje besøk var hos LO, der jeg snakket med leder i næringspolitisk avdeling, Kenneth Sandmo, seniorrådgiver i fiskeri og havbruk, Grethe Fossli og spesialrådgiver for olje og gass, Olav Lie. "De snakket mye om arbeidsforholdene til de ansatte i næringen. Cowboyene er borte og bransjen er ryddig nå. De store driver ordentlig. Lusa er også en utfordring, utslipp likeså". Fjerde besøk var hos Norges Nærings- og Nytelsesarbeiderforbund, NNN, der jeg traff forbundsleder Berit Aaker Hansen, forbundssekretær Ann-Solveig Sørensen og politisk rådgiver Lars Iver Wiig. "NNN organiserer de som arbeider på land. De er opptatte av helårlige arbeidsplasser og arbeidsplasser på land. Dette er et norsk råstoff og man burde ha en plikt til å gjøre mer av arbeidet her". Onsdag 27. oktober – Stavanger Første besøk var besøk hos bedriften BluePlanet, som er et non-profit selskap eid av organisasjoner som leder an i utviklingen av havbruksnæringen. Her traff jeg en av lederne i bedriften, Morten Bergslien. "Dette er et non-profit selskap, bygd opp for å bygge opp omdømmet til næringen. 140 medlemsbedrifter. Lager sammen med Havforskningsinstituttet et større overvåkningsprogram. Har noe som heter BluePlanet Academy, som er opplæring til havbruksnæringen". Andre besøk var hos Oljedirektoratet og geolog Jan Arne Stenløkk og kommunikasjonsrådgiver Bjørn Rasen. "De snakket blant annet om påvirkning av oljen, rørledninger osv. Snakket også om seismikken, som påvirker fisken i merdene. Sameksistens et stikkord". Tredje besøk var hos professor (i samfunnsøkonomi) Ragnar Tveterås ved Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger. "Han trakk opp de historiske linjene fra krisen på begynnelsen av 1990-tallet, lakseberget og den økonomiske risikoen som oppdrett var rammet av. Han snakket også om alle miljøutfordringer som utfordrer oppdrettsnåringen; lus, sykdom og rømming". Jeg hadde også samtaler med pensjonert journalist Arnt Even Bøe, som har gitt ut flere bøker med olje som tema. "Han snakket om Stavanger og oljeutviklingen der og litt om at han tror at både olje og gass har en framtid i Norge". Torsdag 28. oktober – Bergen Første besøk var hos verdens største oppdrettsbedrift, Mowi. Her traff jeg kommunikasjonsdirektør Ola Helge Gjetland og kommunikasjonssjef Eivind Nævdal-Bolstad. "De snakket om selskapet, som er verdens ledende oppdrettsselskap; 22-23 prosent av atlantisk laks, 60 prosent av produksjonen skjer i Norge. Er i tolv av 13 produksjonsområder i Norge, har 141 lokaliteter i Norge og i fire regioner, sør, vest, midt og nord. 15.000 ansatte, 16-1700 i Norge. Fullintegrert oppdretter". Andre besøk var hos Lerøy Seafood. Her traff jeg samfunnskontakt Krister Hoaas. "Han la vekt på at Lerøy var et sjømatselskap, fra egg og ripe til kuinde. De er ett av de største sjømatslekspene i Europa og verden. Nest størst på laks i Norge. Størst på ørret. Han redegjorde for historien til selskapet". Tredje besøk var hos Havforskningsinstituttet, der jeg traff forskningssjef Terje Svåsand. "HI har tusen ansatte, forvalter halvannen milliard kroner totalt og eksterne midler. Driver med overvåkning med forskning som grunnlag. Han redegjorde for villaksen kan smitte oppdrettsfisken og andre veien. Utfordringen er stor med rømming. Politisk ønske om at oppdrettsnæringen skal fortsette å øke. Bærekraft et stikkord". Fredag 29. oktober – Kristiansund Her besøkte jeg Høgskolen i Molde (avdeling Kristiansund) og traff førsteamanuensis i marin næring, Øystein Klakegg. "Verdens befolkning øker og verden må ha mat. Da er oppdrettsfisk midt i blinken. Problemet er at man mangler landareal. Det er ikke plass til å dyrrke vegetabilsk mat. Vi kommer til å spise mer animalsk protein og vegetabilsk mat. Planlegges mer landbaserte anlegg". Mandag 1. november – Trondheim Første møte var med leder for Institutt for geovitenskap og petroleum ved NTNU, Egil Tjåland. "Han snakket om hermetikkindustrien i Stavanger som var en hjørnestein, men som gikk kraftig tilbake. Så ble olje redningen, som oppdrett kan bli det i en del andre områder av landet. Mye gjentar seg i historien. Teknologien i oljen kan også brukes i oppdrettsnøringen når de nå må tenke nytt med landanlegg. Kan dra nytte av hverandre". Andre møte var med forsker ved Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) laksefisk, Eva Thorstad (Også professor 2 ved Universitetet i Tromsø). "Hun snakket om hvordan villaksen påvirkes av oppdrett. Bestanden er ganske stabil, bortsett fra Tana. Mye av tilbakegangen kan knyttes til oppdrett og påvirkning derfra. Stor påvirkning og trussel, både sur nedbør, gyrodactulus, vassdragsregulering og andre fysiske inngrep". Tirsdag 2. november – Frøya Denne dagen reiste jeg til Frøya og oppdrettsbedriften SalMar for å møte gründer og konsernsjef, Gustav Witzøe, direktør for strategiske prosjekter, Runar Sivertsen og IR-kontakt og Håkon Husby. "De snakket om bedriften fra settefisk til ferdig produkt. Witzøe startet opp bedriften 8. februar 1991, fordi han lengtet tilbake til Frøya. Nå har han tjent milliarder. En av verdens største lakseoppdrettere, 1800 årsverk fra Møre til Finnmark, Skottland og Island. Tilstedeværelse nær kundene i Asia er viktig. Produksjon på 195.000 tonn i året. - Jeg har aldri tenkt på størrelse, vi er sammen i en dynamisk organisasjon". Onsdag 3. november – Flatanger/Namsos Her reiste jeg til Flatanger og Namsos for å møte daglig leder Alex Lindseth i Aqua Kompetanse, som gjør alle typer undersøkelser tilknyttet marint miljø og oppdrett. "Vært aktiv i prøvetaking, spesielt på bunnen. Jobbet mye med fiskehelse og vanndynamikk. Målet er å finne de best egnede plassene for oppdrett langs kysten. Tok over i 2013, fem-seks ansatte. 25 slike selskap i Norge i dag. Mange faktorer som spiller inn når de skal tilrå en lokasjon; bunn- og strømforhold for eksempel". Torsdag 4. november – Tromsø Første møte var med professor i medisinsk mikrobiologi ved Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet, Ørjan Olsvik. "Jobbet mye med medikamentbruk i oppdrettsnæringen i inn- og utland. Vært mye i USA og Afrika og smitte i laks. Tatt mange hastesaker. Vært rådgiver for Mattilsynet i en årrekke. Bakgrunn fra Forsvaret. Problemet er at mange av de medikamentene som brukes, er lusa motstandsdyktig mot". Andre møte var med programleder og forskningssjef ved Havforskningsinstituttet, Maria Fossheim. "Hun har ansvaret for Barentshavet og Polhavet. All overvåkning, rådgivning og forskning. Ansvar for de store fiskebestandene, hyse, torsk og lodde. Sørger for at forskerne har båter, tid, penger og alle mulige ressurser. Forvalter 200 millioner kroner. Gjør også en god del forskning på effekt av klimaendringer". Tredje møte var hos BarentsWatch, som er et norsk overvåknings- og informasjonssystem for de nordlige hav- og kystområdene og en del av regjeringens nordområdestrategi. Her hadde jeg møter med seniorrådgiver Alf Martin Sollund og kommunikasjonsrådgiver Anders Røeggen. "Tar all slags relevant statistikk for havbruksnæroingen. 1701 lokaliteter for oppdrett i Norge i dag. BarentsWatch har cirka 1000 brukere hver dag. Tillatelse blir gitt per art og det finnes rundt 190 forskjellige arter. Veldig mye av virksomheten og tallene gjelder lakselus og sykdom. Godt spredt over hele landet. Det er en enorm kostnad på sykdommer". Fjerde møte var med Petter Holm, som er professor i fiskeri- og ressursforvaltning ved Norges fiskerihøgskole, UiT – Norges Arktiske Universitet. "Meget erfaren mann på oppdrett og havbruk. Han er også opptatt av at det utdannes kompetanse for havbruksnæringen. Dette blir stadig viktigere. Ikke vanskelig å rekruttere folk innen fiskeri- og havbruksvitenskap. Femårig utdanning. God søkning og gode studenter, som får seg jobb i næringen. Blant annet aquamedisin, fiskeveterinær. Har nå begynt å ta opp flere, etter at det er behov for flere med dette faget". Fredag 5. november – Harstad Denne dagen var avsatt til besøk hos Equinor, der kommunikasjonssjef Tone Anita Karlsen hadde satt opp et program med møter med Geologene Rune Bakken og Roald Johansen (prosjektkontroll i Johan Castberg drift). Produksjonsdirektør for Barentshavet, Anita Stenhaug. Marius Paulsen Haugen, som jobber med digitale verktøy. Leder for Nordområdeenheten, avdelingen som sikrer lokale ringvirkninger i regionen, Torill Røe Utvik. Kommunikasjonsleder for Hammerfest LNG, Anne-Mette Fjærli. Diverse geologer; Prosjektleder Ørjan Birkeland i Nordområdeenheten, Tor-Arild Warberg Johnsen, Mike Serink og Dan Toppen. Områdedirektør Kristin Westvik, med ansvar for leting/utvikling og produksjon i nord. "jeg fikk en god innsikt i virksomheten til Equinor, historien til selskapet, hva de tror blir framtiden og måten de jobber på. Geologene forklarte på hvordan de jobber og beklaget at de ikke hadde funnet noe særlig i min kant av landet (Barentshavet sørøst). Jeg fikk prøve de digitale verktøy som er viktige for å finne feil ved installasjoner, og jeg fikk god innsikt i Johan Castberg-feltet, som nå er feltet som Equinor satser hardest på. Jeg fikk også innsikt i hvordan de jobber med kompetanse og rekruttering og at de vil ha behov for veldig mange arbeidere til framtidige jobber og satsinger de nærmeste tiårene. Og de var enige i at de og oppdrettsnæringen kan være med å hjelpe hverandre når det gjelder teknologi. Og de mente at det er feil at det ikke vil være mer olje og gass etter 2050 (olje brukes ikke bare på biler)". mvh Tor Sandø iFinnmark Godt fornøyd med gjennomføringen. I tillegg til mye kunnskap har jeg nå opparbeidet meg et godt kontaktnett innenfor næringene oppdrett og olje/gass, slik at jeg er i god stand til å lage god journalistikk på emnet i tiden som kommer.

Oppdrett kommer mer og mer som næring i Norge og er den "nye oljen". Dette gjelder også i området der jeg arbeider. Her satses det på oppdrett og forhåpentligvis en gang skal også olje og gass bli funnet i feltene utenfor Øst-Finnmark. Kan næringene leve side om side med hverandre? Fordeler og ulemper med måten oppdrett foregår på nå? Hva gjøres for å løse de ulike måtene å drive oppdrett på, hva er utfordringene? Det føler jeg at jeg har en helt annen innsikt i nå når jeg har møtt alle de jeg møtte på min vei fra øst, til sørvest, vest, midt og nord. Her møtte jeg folk med ulikt utgangspunkt til oppdretts- og oljenæringen. Nå er kontrakten opprettet og jeg kan kontakte dem igjen. Da håper jeg at jeg kan gjøre masse god journalistikk på dette emnet i tiden som kommer. Dette er viktig, i en tid hvor det kommer til å bli mer oppdrett- og oljevirksomhet utenfor kysten vår.

Meget utfordrende og interessant. Jeg begynte tidlig å forberede reisen min og ble enig med STUP og de jeg skulle besøke at høsten 2021 var det mest egnede tidspunktet, på grunn av koronapandemien. Plussene er helt klart innsikten og kunnskapen som jeg nå har fått, i tillegg til de kontaktene jeg også har opprettet. Nå vet jeg hvem jeg kan kontakte i tiden som kommer. Minus er kanskje at jeg ikke rakk over riktig alle. Men i en tid der Teams og digitale verktøy er å foretrekke, kan det hende at jeg ber om et møte med alle de som jeg ikke rakk å besøke de to ukene prosjektreisen min varte.

Få oversikt over hvem du ønsker å besøke, hold kontakten og bestill reisene i god tid. Da holder du i prosjektet og har den overordnede oversikten.