Logg inn

Den samiske historien – en historie det skrives lite om

VANDRING: På guidet vandring med Universitetsmuseet for å se på sporene etter den samiske bosettingen som holdt til i Håkøybotn på Kvaløya.
VANDRING: På guidet vandring med Universitetsmuseet for å se på sporene etter den samiske bosettingen som holdt til i Håkøybotn på Kvaløya.
  • VANDRING: På guidet vandring med Universitetsmuseet for å se på sporene etter den samiske bosettingen som holdt til i Håkøybotn på Kvaløya.
  • SPLITTET: På Sør-Kvaløya er reindrift og vindturbiner i konflikt på vinteren.

Beskriv prosjektet ditt.

Tromsø er den største samiske byen i Norge. På 25 år har antall samer i Tromsø firedoblet seg. Lokalavisene har skrevet lite om samisk politikk, samisk kultur og generelle forhold som påvirker samer i Tromsø. Det skyldes i stor grad manglende kunnskap og interesse. Dette er i ferd med å endre seg. Dekningen av samisk kultur i Tromsø har også være preget av konfliktsaker eller rasismesaker, der de samiske personene ofte har en offerrolle. Målet med dette prosjektet har vært å lære mer om samisk kultur og historie, spesielt i Tromsø. På den måten ønsker jeg å bidra til at dekningen av samiske temaer i større grad viser bredden i hva som skjer i samiske miljøer. Jeg har besøkt institusjoner som Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitetet, som har Senter for samiske studier. I tillegg har jeg besøkt Sametinget i Karasjok, Senter for nordlige folk i Kåfjord og sekretariatet til Sannhets- og forsoningskommisjonen i Tromsø. I Manndalen deltok jeg på et kurs i tradisjonell doudji (samisk håndverk) for å lære mer om gàkti (samiske kofter). På Kvaløya var jeg på kulturminnevandring i regi av Universitetsmuseet, der en arkeolog og en historiker fortalte om sporene etter samisk bosettinger og reindrift i det utbyggingspressede området Håkøybotn. Jeg har besøkt to reingjerder, ett på Ringvassøya og et på Sør-Kvaløya. I Karasjok fikk jeg omvisning på et reinslakteri og fikk se deler av reinslakteprosessen. I tillegg har jeg intervjuet en rekke personer som er aktive i det samiske kulturmiljøet eller i det politiske miljøet i Tromsø.

Hva gjør dette relevant for deg?

Prosjektet har gitt et større kildenettverk, det har gitt en større innsikt i samisk historie i Tromsø, og det har også ført til konkrete innspill og tips til saker. Kun to uker etter prosjektslutt kom markeringen av Samisk språkuke og der kunne jeg ta med meg lærdom fra prosjektet til å både markere og dekke dette. Generelt har dette prosjektet gjort det mulig å skrive om samiske temaer på en mye bredere måte.

Hva syns du om prosjektet/kurset? Pluss og minus.

Per i dag finnes det ingen kurs om samisk historie eller språk som er kortere enn åtte uker. Derfor var det nødvendig å lage et eget opplegg rundt dette. Det positive var at jeg kunne skreddersy et opplegg der jeg fikk fordype meg i akkurat det jeg selv mente var nødvendig. Minuset har vært at det har tatt en del tid i forkant å planlegge dette og å koordinere en timeplan med besøk og møter. Det var det absolutt verdt å bruke tiden på.

Nyttige tips for andre som vurderer noe liknende?

Gjør det! Det har vært både lærerikt, givende og en opplevelse. Bruk god tid på planlegging, men det er lurt å ha mulighet for å gjøre noen justeringer underveis. Jeg tror jeg har mer igjen for å sette sammen mitt eget prosjekt, enn å finne et ferdig kurs et annet sted. Å finne et tema i egen landsdel har vært lærerikt og spennende.