Franskkurs i Nice

Det er over 30 år siden jeg hadde fransk på videregående og like etterpå dro som aupair til Roquebrune utenfor Monaco. Jeg har klart å beholde franskfasinasjonen i alle disse årene, men selv om jeg har lest mange bøker og sett franske filmer og dokumentarer, snakker jeg språket altfor sjelden. Grammatikken har blitt mer og mer rusten og tunga slår krøll på seg. Midt i mars startet jeg på fire ukers intensivkurs på Alliance Francais i Nice. Overraskelsen var stor da de ville jeg skulle begynne på nivå B2. Det ble lange ettermiddager hvor gammel grammatikkunnskap skulle graves fram igjen og utallige verbbøyninger pugges og forstås. I tillegg skulle essay skrives og gjerne presenteres i klassen i tillegg til andre skriveoppgaver. Diktat var også en yndet øvelse. Streikene herjet Frankrike mens jeg var der. Selv om det gikk svært rolig for seg i Nice var det noen røykbomber, men mest musikk og rop i de ukentlige demonstrasjonstogene. Det var noe eget å sitte med lekser og høre på direkteoverføring fra Parlamentet hvor president Macron kjempet for pensjonsreformen og sitt politiske liv. Nice er en utrolig flott by med mange teater-, kino- og konserttilbud. I tillegg er det enkelt å dra på små dagsturer herfra til småbyene i nærområdet i helgene.

Jeg jobber som journalist i Fagbladet. Det er ikke bare i Norge vi har offentlige ansatte og en fagbevegelse, derfor er det så nyttig å kunne lese og høre nyheter og være i stand til å snakke med og kunne intervjue mennesker på deres eget språk. Selv om jeg jevnlig leser franske bøker og ser dokumentarer, snakker jeg nesten aldri språket, og de enkleste ord er glemt når jeg skal prate. Nå blir det lettere å lese aviser og komme på reportasjeideer.

Jeg er strålende fornøyd. Før jeg dro ned så jeg ekstra mye på franske filmer og leste nyheter på fransk. Så selv om jeg følte meg forberedt første dag, ble jeg veldig overrasket over nivået de valgte å la meg starte på. Jeg ble vel såpass smigret over at de mente jeg var såpass flink at jeg ikke hadde vett til å be om et lavere nivå. På B2 er det mye grammatikk jeg burde beherske mye bedre enn jeg gjorde. Derfor ble ettermiddagene lange for å klare å henge med. Medelevene på kurset var både eldre og yngre enn meg. I løpet av de fire ukene jeg var på skolen var vi mellom 10 og 20 elever i klassen fra alle verdens hjørner. Noen var pensjonister som hadde valgt å flytte til Frankrike og ville lære seg fransk, andre gikk i klassen for å lære fransk i jobbsammenheng og så var det noen få som lærte det fordi det er et vakkert språk. Det var en veldig god og hyggelig klasse med mange ulike diskusjoner om alt fra pensjonsreformen, til bruken av de/du og det elitistiske Frankrike. Undervisningen på Alliance Français er lagt opp slik at en kan begynne hver mandag. Jeg ble altså plassert på nesthøyeste nivå, B2 etter en muntlig test første dagen. For meg var nivået avansert og det var forutsatt at jeg kunne mye. Skoledagen var på fire timer, med 15 minutters pause. Siste del av intensiv-kurset starter rundt 11.30, da forsvant elevene som bare går elementærdelen. Dette er den mest interessante delen med diskusjoner omkring historie, språk og politikk. Det er i denne delen vi går gjennom skriftlige arbeid og må holde foredrag og det er i denne delen vi snakker mest. Læreren Anaïs var helt fantastisk, så det er bare å krysse fingrene for at det er hun som underviser hvis man skal dit.

Om sommeren er det er erfaringsmessig flere elever og yngre elever i klassene. Elevgruppen denne gangen var sammensatt aldersmessig og diskusjonene ble dermed mer interessante. Det er lurt å forberede seg noe på forhånd og å prate så mye fransk når man først er her, også med medelever som gjerne helst vil snakke engelsk. Dessuten prøve å ha en plan for hvordan språket skal holdes vedlike når man kommer hjem.