Islamstudier i Gambia

Med karikaturstrid, hijabdebatt, begreper som snikislamisering og jihad-turisme i bakhodet ønsket jeg meg økt innsikt og kunnskap om islam som religion og kultur. Jeg dro til Gambia der jeg er godt kjent gjennom mange år, og der 90 prosent av befolkningen er muslimer - og islam har en vesentlig plass i hverdagslivet. De fleste ber 5 ganger om dagen, ramadan og faste er selvfølgeligheter og imamene er invitert på alt av møter og samlinger. Samtidig er landet relativt liberalt, få av kvinnene er tildekket og det er lett tilgang på alkohol – som eksempler. Rastafari-kulturen står også sterkt, og med den følger blant annet en nokså utstrakt bruk av marihuana. Til slutt har landet også hatt turisme i over 40 år nå, og det er mange personlige kontakter mellom gambiere og særlig europeere. Denne blandingen gjør det interessant å studere islam nærmere nettopp her, fordi religionen trolig utsettes for påvirkning fra mange hold – i likhet med islam i Europa. Gjennom tidligere besøk har jeg fått noen kontakter ved University of Gambia, og gjennom dem fant jeg en privatlærer som kunne undervise meg. I utgangspunktet hadde jeg planlagt og fått innvilget stipend til 1 måneds intensivt undervisningsopplegg, men jeg søkte om ulønnet permisjon fra jobben og strakk istedenfor opplegget utover drøyt 3 måneder, våren 2014. Dermed ble det privatundervisning 2-3 ganger i uken istedenfor hver dag. Læreren min, Mr Mohammed Tambedou, jobbet administrativt ved universitetet, men hadde tidligere undervist i islam-studier og var selv utdannet fra Gambia og Saudi-Arabia. Tilfeldigvis var han også imam i den lokale moskeen i området jeg bodde, Bijilo, så de fleste timene hadde vi hjemme på verandaen. I tillegg fikk han ordnet slik at jeg fikk følge to ulike forelesningsrekker ved universitetet; Islam and Clash of civilization og Concept of Islam and education. Privatundervisningen foregikk på to måter. Dels presenterte jeg alt jeg hadde av spørsmål, fordommer og uvitenhet og Tambedou svarte, dels hadde han utarbeidet et opplegg med ulike temaer han foreleste i.

Som journalist i hovedstadsområdet føler jeg stadig behov for større kunnskap og forståelse for islam som religion og kultur. Dette er et felt med potensial for høyt konfliktnivå, noe vi jo allerede har sett en del til. Dette gjelder for så vidt ikke bare i Oslo, men i store deler av den vestlige verden nå. Særlig var jeg interessert i hvordan islam kan og vil navigere i møte med andre religioner og mer sekulære samfunn. De siste fem årene har jobbet mye som faglærer for NRKs rekrutteringsprosjekt FleRe. Der har jeg kommet i tett kontakt med mange unge mennesker med muslimsk tro eller bakgrunn. Det har selvfølgelig vært med på å gi meg en økt flerkulturell forståelse og kompetanse og gjort meg mer interessert i temaet. Følgelig vil det også være en klar styrke i jobben videre med ytterligere og langt grundigere kunnskap om en av de store og raskt voksende verdensreligionene.

Jeg hadde svært stort utbytte av oppholdet og undervisningen, særlig privattimene. Det å sitte i fred og ro i flere timer bare å snakke om viktige og interessante problemstillinger med en så relevant person ga en helt unik forståelse og innsikt. Både Tambedou som privatlærer og foreleseren, og til dels studentene, på Universitetet var svært åpne for både motforestillinger og spørsmål, og diskuterte gjerne. Privatlæreren og jeg ble godt kjent, og han og familien inviterte både meg og venner hjem på middag. Jeg studerte jo ikke islam som sådan, men jeg lærte utrolig mye både om islams historie og om moderne islamsk tenkning, og ikke minst islamsk praksis. Universitetet i Gambia er så ungt at det ikke har et eget bygg ennå. Derfor foregår forelesningene i ulike innleide lokaler. Interessant for meg var at den ene forelesningsrekken var som en del av islamstudier – der besto klassen av 5-6 menn med skjegg og kaftaner, den andre var som en del av et business- og managementstudie med 30-40 studenter av begge kjønn, mange av dem godt voksne og i dress og drakter. Foreleseren krevde at alle de muslimske kvinnene skulle være tildekket selv om de ikke pleide å bruke hijab. Som kristen fikk jeg valget, men han foretrakk at jeg gjorde det «ut av respekt» - som han sa. Han fikk det som han ville. Jeg var i den lokale moskeen et par ganger, men utover at det var fint og interessant nok å se, var ikke det noe jeg fikk så stort utbytte av.

En klar fordel ved å dra til Gambia er selvfølgelig at alle snakker engelsk, i tillegg til det jeg nevnte tidligere med turisme og at de er nokså liberale. I tillegg er de aller fleste svært hjelpsomme og lite byråkratiske, det var for eksempel ikke noe problem å få lov til å komme inn på Universitetet uten å være immatrikulert. Det er ikke bare en fordom at ting tar tid i et land som Gambia. Derfor var det nok bra at jeg hadde et lengre opphold, og ikke så intensivt opplegg som planlagt. Det tok litt tid å få kommet i gang og få organisert det hele. En del forelesninger på Universitetet ble avlyst i siste liten av ulike årsaker, og det var blant annet uoversiktlig og vanskelig å finne lokaler til forelesningene.