Grazie mille for støtte til intensivkurs i italiensk - og intensivt ble det (!)

Jeg måtte klype meg i armen flere dager på rad. Tenk å gå til “skolen”, gjennom trange gater i Lucca, en vakker italiensk middelalderby i Toscana, for å lære italiensk. Heldige meg!

Jeg har tatt flere kurs her hjemme, pluss digitalt. Men pandemi, lite bruk av språket de siste årene, og alder har gjort sitt. La meg si det sånn, fire uker i Lucca har gitt meg dyp innsikt i alt jeg ikke kan (!). Men uansett er jeg hekta på Italia, og jeg jobber jevnt og trutt med språket. I forbindelse med søknaden min om stipend, sendte jeg en henvendelse til Det italienske instituttet i Oslo og ba om anbefalinger til språkskoler. Det gir de ikke, men de sendte meg en oversikt med godkjente/anerkjente språkskoler utgitt av italienske myndigheter. Koine stod på lista og jeg søkte om skoleplass dagen etter at stipendet var innvilget. Lucca er en nydelig by, passe stor og trygg. Siden jeg skulle dra alene var trygg et viktig punkt. Skolen tilbyr ulike undervisningsopplegg, men i bunn ligger fire timer gruppeundervisning daglig. Det vil si 20 timer i gruppe i uka. Første dag må du gjennom en språktest og blir deretter plassert i grupper etter nivå. Undervisningen starter 09.00 og slutter klokka 13.00. Skolen tilbyr også tre kulturelle arrangementer i uka etter undervisningstid. Og ja, jeg var med på absolutt alle. I tillegg til gruppeundervisningen, kan du bestille en til en-timer, og det var her jeg tok for hardt i. Jeg tenkte som så at når jeg først er i gang, smeller jeg til med ti timer ekstra i uka. Da mine medstudenter rusla hjem etter formiddagens økt, vasa jeg rundt en time før to timer, en til, fra klokka 14.00-16.00 hver eneste dag i fire uker. Det var, for å være ærlig, heftig.

Pluss: I gruppetimene gjaldt en regel: Parla, parla, parla. Altså: Snakk, snakk, snakk. Kom i gang og bruk språket, grammatikken kommer etter hvert. Jeg tror denne undervisningsmetoden er helt riktig, for de aller fleste av oss sliter med snakke barrieren, og du må våge å hive deg ut på. Problemet som oppstår er velkjent, du mangler ordforråd, men det opparbeider du bare med å bruke språket. Oppsummert: Fantastisk opplevelse og lærerikt. Kravet om parla, parla, parla tvinger deg i gang. Vi hadde en veldig flink lærer, Isabella, som vi hadde sammenhengende i fire uker. Antallet studenter varierte fra uke til uke, for oss varierte antallet fra 14 til 8 siste uka. Jeg ble kjent med hyggelige folk fra hele verden. Jeg satte også stor pris på arrangementene på ettermiddagstid. Minus: Jeg skulle ønske at skolen hadde stilt meg kontrollspørsmålet om jeg forstod hva ti timer ekstra i uka i en hel måned innebar. Nå gjorde de ikke det, i stedet heiet de på innsatsviljen og lo sammen med meg da jeg på mitt mest forvirra skulle forklare nok et tullete svar med “Il mio cervello in pappa” (hjernen min er bananas/eller “bare grøt”). Vi fikk oss en ny latter da jeg sa cavallo i stedet for cervello, og det er som kjent forskjell på en hest og en hjerne. Jeg trøster meg med at jeg må ha bygd opp en ny god base, men mitt klare råd er at seks timer italiensk daglig i fire uker er for tøft. Fire gruppetimer, hvor du skal delta og blir “tvunget” til å snakke kontinuerlig er faktisk krevende. Det gode rådet kommer nå: Fem timer en til en i uka er mitt råd hvis du skal plusse på det ordinære opplegget.Tenk også gjennom hva du vil bruke en til en undervisning til. Jeg prioriterte å jobbe med grammatikk og repetere formiddagens gruppetimer.

Sted å bo Jeg valgte å be om sted å bo gjennom skolen. Andre elever bodde på hotell eller Airbnb, men det er mange som vil til Lucca og prisene deretter, med mindre du hadde vært ute i god tid. De jeg kjente som leide gjennom Airbnb hadde leid allerede i januar. Vær klar over at det kan være store forskjeller på stedene skolene tilbyr. Dette er en fin utleiemulighet for privatpersoner i Lucca, men be om bilder og info før du slår til. Det gjorde ikke jeg, men jeg fikk heldigvis byttet til et nytt sted som var helt supert for meg, og prisen var 500 euro for en måned.