Utdanningsstipend for gravekompetanse – reportasjeledelse i undersøkende journalistikk

Ved å ta to emner ved Universitetet i Bergen i undersøkende journalistikk har jeg fått dypdykket i alle fasene av et graveprosjekt og hvordan et slikt prosjekt bør ledes av en reportasjeleder. Da jeg ble ansatt i TV 2 sin sportsredaksjon som gravejournalist kom jeg inn med en viss erfaringsbasert kunnskap, men ønsket å tilegne meg mer akademisk innsikt, og ikke minst lære fra andre bransjekolleger. Flere av erfaringene jeg hadde fra tidligere prosjekter var ikke utelukkende positive, og jeg hadde et håp og ønske om å kunne tilegne meg konkrete metoder for hvordan man kunne jobbe og lede smartere, unngå typiske fallgruver og ikke minst få bedre innsikt i presseetiske dilemma. Det var bakgrunnen for at jeg søkte meg inn på de to emnene «Fra idé til publisering» og «Reportasjeledelse av et graveprosjekt» på Universitetet i Bergen/SUJO. Mitt første emne, «Fra idé til publisering» var naturlig å starte med ettersom man får en god innføring i selve grunnmuren i gravejournalistikk, samtidig som man velger seg en avgrenset problemstilling som man kan undersøke nærmere. For min del valgte jeg en problemstilling som var tett knyttet opp til arbeidet jeg utfører i hverdagen, der jeg skisserte et graveprosjekt som jeg hadde lyst til å gå i gang med og som arbeidsgiver mente var relevant. Det ga meg mulighet til å utforske et graveprosjekt fra et helt nytt perspektiv fordi jeg måtte gå inn i en tenkt arbeidshverdag og vurdere alle stegene, fordeler og ulemper, metoder, etiske problemstillinger og ressursbruk. Dette sett opp mot et teoretisk rammeverk og akademisk forskning. Da jeg var ferdig med min utforskende oppgave hadde jeg et ferdig prosjektdesign som lå gryteklart for både meg og arbeidsgiver. Samtidig hadde jeg reflektert og analysert utfordringer ved prosjektet og kunne identifisere tidlige fallgruver og nødvendige rammebetingelser for et vellykket prosjekt. Da dette emnet var ferdig og jeg hadde levert min prosjektbesvarelse, gikk jeg i gang med mitt neste emne «Reportasjeledelse av et graveprosjekt». I dette emnet valgte jeg et mer generelt tema, der jeg ønsket å bruke tidligere erfaringer inn i studieløpet. Jeg ville utforske fordeler og ulemper ved et graveprosjekt i TV 2 Sporten. Ved å bruke meg selv og mitt studieløp aktivt fikk jeg flere aha-opplevelser underveis. Jeg tok for meg flere av graveprosjektene jeg selv hadde jobbet med og analyserte hva som hadde blitt gjort med tanke på reportasjeledelse av prosjektene. Jeg hadde da med meg kunnskap om hva som kjennetegner et graveprosjekt og alle fasene, og drøftet etiske, praktiske og metodiske tema knyttet til et slikt prosjekt. Det gjorde at jeg også hadde en større forståelse av hva som faktisk kreves for å reportasjelede denne journalistiske sjangeren. Samtidig var jeg tvunget til å gjøre en kritisk analyse om hva som er de konkrete fordelene og ulempene ved et undersøkende prosjekt. Det er ressurskrevende for både enkeltpersoner og bedriften, derfor er det avgjørende at en reportasjeleder vet hvordan man bør jobbe systematisk i prosjektet. Det har vært utrolig nyttig å sparre med både kursledere og medstudenter, og det er tydelig at mange kjenner seg igjen i de samme utfordringene. Å knytte et nettverk er uvurderlig for å kunne snakke med bransjekolleger også etter at studieløpet er avsluttet. Mitt prosjekt har altså vært å få både en større bevissthet og reell kunnskap om stadiene i et graveprosjekt og hvordan man kan reportasjelede dette på en god måte slik at man kan oppnå flest fordeler og styre unna ulemper og fallgruver. Jeg har vært veldig tilfreds med det jeg sitter igjen med, både av akademisk og praktisk kunnskap.

I min redaksjon er jeg en av få journalister som jobber med graveprosjekter, større som mindre. Det er heller ingen reportasjeleder som har lang erfaring med å lede graveprosjekter. For min del har derfor disse emnene gjort meg tryggere på hvordan jeg kan gå foran for å etablere en systematikk og kultur i redaksjonen. Jeg har delt mine eksamensbesvarelser med mine kollegaer og ledere, slik at de lettere kan forstå faget og vi kan bruke et felles språk og metodikk i det videre arbeidet. For min egen del har jeg blitt mye tryggere i hverdagen som gravejournalist, ikke minst med tanke på presseetiske problemstillinger. Jeg tror også jeg har blitt en bedre samtalepartner for kollegaer og bidratt med å løfte hele avdelingen hva gjelder kunnskap og innsikt i metoder og systematikk. Jeg har blitt mer selvgående som gravejournalist og jeg ser at jeg også kan gå inn å lede andre dersom mulighetene byr seg.

Det første emnet, som introduserte meg for den grunnleggende metodikken og teorien som ligger til grunn var en nødvendig innføring, noe av dette var overlappende i det andre emnet om reportasjeledelse. Det er nok en naturlig grunn til at det er lagt opp på denne måten da ikke alle tar begge emnene. For min del kunne det med fordel vært flere diskusjoner og gruppearbeid da deltakerne sitter med mye praktisk erfaring og felles opplevelser. Man måtte bruke pausene aktivt for å dypdykke litt i hva de andre medstudentene hadde av erfaring. På hvert emne får man en veileder som man kan sparra aktivt med, jeg hadde en god veileder i det andre emnet om reportasjeledelse, men det første emnet som tok for seg fasene i et graveprosjekt, var litt mer utfordrende å sparre med veileder om. Her står det litt på veilederens kompetanse, samt tilgjengelighet. Emnene værer preg av at mye innhold skal presses inn på få dager, der akademisk skriving utgjør en vesentlig del, dette er naturlig ettersom det er emner på universitetet, men det bidrar også til at det tar mye av undervisningstiden. Kanskje kunne man med fordel satt opp en ekstra dag for å kun fokusere på dette? Jeg er spesielt opptatt av historiefortelling av denne sjangeren, som er spesielt krevende med tanke på lengde, format og etiske utfordringer. Vi hadde en meget god forelesning da Gry Egenes fra Dagens Næringsliv fortalte om sine erfaringer. Jeg kunne gjerne tenkt meg en enda mer grundig innføring i denne tematikken, gjerne en hel dag til å kun drøfte og diskutere ulike måter å løse historiefortelling og grep som har fungert godt/mindre godt.

Jeg anbefaler virkelig disse kursene til andre som enten har erfaring med gravejournalistikk, eller ønsker å få mer kunnskap om sjangeren og hva som skiller dette fra konvensjonell journalistikk. Det er imidlertid krevende kurs å ta når man er i arbeid fordi det stiller store krav til å lese pensum og ikke minst levere eksamensbesvarelser. Det er kurs som krever at du jobber kontinuerlig med både oppgaven og teorien som ligger til grunn. Du å ha interesse for en akademisk tilnærming til faget og være nysgjerrig på hvordan andres erfaring og kunnskap kan være relevant for din egen utvikling. Det er en klar fordel om man har støtte fra arbeidsgiver til å sette av tid til oppgaveskriving, ellers blir det fort et pliktløp man bare skal gjennom, uten at man nødvendigvis får så mye igjen for studiene. Selve samlingene er korte og intensive, og selv opplevde jeg at jeg fikk størst utbytte av egenstudier og arbeidet med oppgavebesvarelsene. Derfor tror jeg det er lurt å velge en oppgave som ligger tett opp mot arbeidshverdagen og at det er noe du aktivt kan bruke underveis i studieløpet så vel som i etterkant. Jeg vil ikke anbefale å melde seg opp til emnene dersom man har en travel periode på jobben fordi studiene krever at man jobber og leser utenom selve samlingene. Jeg synes selv det var en fordel å sparre med arbeidsgiver om oppgavene jeg skulle skrive, fremfor å velge hypoteser som ikke var tett linket opp til hva jeg jobber med til daglig.