Stødigere i Fransk

Jeg har "alltid" snakket litt fransk, men med ujevn bruk blir ny lærdom etter hvert glemt. Etter stup-fransk i 1994 og et lengre oppfølgingskurs med en internasjonalt godkjent eksamen et tiår senere var det på tide med en ny intensiv økt.

Jeg er en av få i Dagens Næringsliv som forstår mer enn bare helt grunnleggende fransk. Målet var å bli stødigere i fransk for letter kunne ta en bakgrunnssamtale med en franskspråklig kilde, leie inn en frilanser i et franskspråklig land, forstå detaljene i en nyhetssending på fransk og gjøre enkle intervjuer på fransk.

I forkant av studiestart tar man en test på nettet for å avklare nivået man er på. Her er det viktig å være ærlig og ikke jukse. Jeg tok sats og stupte inn i testen uten noen form for forberedelser eller hjelpemidler og var helt utslitt etter den drøye timen testen tok. Som elev på Accent Francais i Montpellier stuper man rett inn i en klasse på omtrent samme nivå. Her er det mange som tar lengre løp som fører fram til en eksamen for å kunne søke på opptak til et fransk universitet. Undervisningen er lagt opp rundt temaer hvor man selvfølgelig lærer ekstra mange nye ord i akkurat denne sfæren, men det opplevdes ikke sært eller begrensende da mye av fokuset lå på diskusjon og samtale både med en klassekamerat og i plenum. Temaene de ukene jeg var der var kunst og kultur, mat og drikke, og natur og miljøvern. Jeg hadde tre forskjellige lærere, og alle var gode pedagoger med en opplevd oppriktig interesse i elevene sine. To av de hadde også veldig bra humor som ga en avslappet og god stemning i klasserommet. En uventet positiv opplevelse var møtene med mennesker i forskjellige aldre og forskjellig bakgrunn fra hele verden. Hvor ellers får man mulighet til å snakke og diskutere mat eller miljøvern med en 20-årig tysk vegetarianer som er au-pair hos en fransk familie, en 25 år gammel Nigerianer som har blitt sendt til Europe "for å bli voksen", en amerikansk pensjonert ingeniør i 70-årene, en japansk bistandsarbeider som skal begynne å jobbe i Kongo, eller en ung iransk kvinne som MÅ ha sin Delf-eksamen for å få visum og en studieplass på et fransk universitet. Liv som pirret min nysgjerrighet og som ga en ekstra dimensjon til oppholdet. Av de få negative opplevelsene kan nevnes til dels små klasserom med dårlig luft etter noen timer, og både små og store klasserom hadde en for meg vanskelig akustikk som gjorde at mine voksne ører ikke alltid oppfattet alt som ble sagt. Jeg bodde på leilighetshotellet Odalys rett ved togstasjonen og i kort gangavstand fra skolen, og dette funket helt greit. Med en liten kjøkkenkrok på rommet spiste jeg frokost her og varmet også opp noe take-a-way noen få kvelder. Alternativet er blant annet å bo hos en fransk familie eller selvfølgelig på et hotell man finner selv. Jeg ble dessverre syk den ene hele helgen jeg var i Montpellier. Da var det deilig å kunne krype ned i sengen, lese en (lettlest) fransk bok og bare synes synd på seg selv uten å ta hensyn til noen andre.

Accent Francais ble anbefalt meg av det franske kultursenteret i Oslo. Jeg kan bare anbefale det videre. Men to erfaringer vil jeg også understreke hvis du skal pusse opp fransken her: legg litt mer arbeid i å repetere grammatikken på det nivået du er og legg opp til mer enn to uker i Frankrike. Jeg har fått et godt løft på det å tørre å innlede en samtale eller ringe noen, men må samtidig innse at jeg heller ikke etter dette to ukers kurset får med meg alle detaljene i en vanlig nyhetssending eller kan stille veldig presise spørsmål i alle tidsformer.