En reise i Japans medieindustri og kulturlandskap

Jeg fikk støtte av STUP til å foreta en 3 måneders kompetansereise til Japan for å 1. utveksle kompetanse og erfaringer med ni ulike japanske redaksjoner og 2. lære og tilegne meg kunnskap om japansk og øst-asiatisk popkultur. Under oppholdet mitt tilbrakte jeg tid hos noen av landets største medier. Fra store rikskringkaster NHK til lille lokalkontoret til Mainichi Shimbun i Hiroshima. Blant de jeg var lengst hos var Mainichi Shimbun (deres hovedkontor i Tokyo), Japans største nyhetsbyrå Kyodo News og den internasjonale avisen The Japan Times. I alle redaksjonene ble jeg kjent med reportere på tvers av avdelinger. Jeg holdt presentasjoner, delte erfaringer som journalist i Norge, samt deltok i diskusjoner om mediebransjens utfordringer, og skygget japanske journalister i felt. Utenom redaksjonsbesøkene, tilbrakte jeg deler av oppholdet til å reise gjennom det landstrakte landet fra Sapporo i nord til de historiske byene Hiroshima og Nagasaki i vest og Okinawa i sør. I løpet av oppholdet har jeg blitt mye klokere på landets urbefolkning, japanernes medievaner, nordmenns liv i Japan, den mektige japanske kultureksporten og avisens status i et av verdens eldste befolkning.

Turen har relevanse for min rolle som journalist på flere måter: 1. Som ung-journalist i VG er det essensielt å sette seg inn i hvilke kulturfenomen som trender blant unge. Helt siden 1980-tallet har Japans teknologiske og kulturelle eksporter satt spor i populærkulturen i Norge og resten av verden. Japans soft power påvirker nordmenn i alle aldre hver dag på mange måter. Alt fra anime, samtidskunst, Hello Kitty, Playstation, Pokémon til J-pop. Jeg har skrevet en rekke saker om østasiatisk kultur tidligere, og er nå enda mer inspirert til bringe nyheter fra Østen til Norge. 2. Japan er landet hvor papiravisen fortsatt rår. Verdens aller største avis er Yomiuri Shimbun. De har over seks millioner aviser i sirkulasjon hver dag. I løpet av turen har jeg lært mye om hvordan japanske medier opererer, planlegger fremtiden og hvordan statusen er i dag. Å se japanske redaksjoner fra innsiden har også gitt meg et tydeligere bilde og en dypere forståelse av norsk presse og hvordan vi jobber her.

Dette er en reise jeg vil huske for livet. Jeg har fått kontakter i noen av Japans største mediehus, møtt mange utrolig fine mennesker, fått utfordret min måte å tenke på, og samt fått et eksklusiv innblikk i «a salaryman's life». Bare å forberede seg til en slik tur har gitt meg utrolig mye lærdom. Jeg liker å tenke at jeg nå har blitt skikkelig god på å skrive formelle e-poster på engelsk.

Tolk kan være lurt, selv om jeg ikke hadde et kjempebehov for det under mine besøk. Jeg var heldig med at de aller fleste av mine kontakter kunne engelsk. Jeg skulle ønske jeg viste (enda) mer om japanske medier før jeg dro, og gjort et mer variert utvalg av redaksjoner. Flere av selskapene jeg besøkte lignet hverandre. Så gjør god research og kartlegg hvilke publikasjoner som skiller seg ut fra hverandre i landet du skal besøke. Kontakt så tidlig som mulig, og prøv mindre aviser, fremfor de fem aller største. Og kom deg alltid ut av storbyen.