Fordypningsstudie i bærekraftig finans

Dette er et fordypningsstudie på 15 studiepoeng i regi av Norges Handelshøyskole i Bergen (NHH) og Foreningen for Finansfag, og handler veldig enkelt forklart om å forstå hvordan kapital best kan kanaliseres for å finansiere det grønne skiftet. Kurset var på tre samlingen à tre dager, med en avsluttende gruppeoppgave. Vi blir stadig minnet om hvor stort behovet er for å fase ned vår avhengighet av fossilt brensel, hvordan vi må bli flinkere til å tenke sirkulært og ta hensyn til natur og biologisk mangfold. Det er satt internasjonale felles mål for å legge best mulig til rette for å begrense global oppvarming. For å nå disse målene må politikere sette rammevilkår, og næringslivet må gjennom store omstillinger. Disse omstillingene setter en hel rekke krav til bransjer og enkeltselskapene, og disse kravene er i stadig endring. Hvordan kan et it-selskap måle utslippene sine, eller hvordan måler man klimarisiko? Hvor er de ulike utslippene til enkeltselskaper? Hvordan kan banker bidra til å gjøre lånekundene sine mer bærekraftige? Hvordan kan eiere i aksjefond bidra til det grønne skiftet, kun gjennom hva de velger å putte sparepengene sine i? For å få til det grønne skiftet, er vi avhengig av at pengestrømmene går riktig vei til de riktige tiltakene, og dette må kunne måles. Studiet ble avsluttet med en oppgave hvor jeg og min gruppe skrev om forskjellen mellom såkalte artikkel 8 og artikkel 9 fond. Dette er "grønne" fond; de man som privatperson får opp i menyen om man skal finne fond å investere i hos hvilken som helst fondstilbyder. Artikkel 9 fond er "mørkegrønne" fond, mens artikkel 8-fond er fond hvor forvalteren tar ESG-hensyn når han eller hun investerer. Artikkel 9 fond er nisjefond, eller "mørkegrønne", i den forstand at her velger forvalter å investere kun i selskaper som gjør en reell forskjell, det vil si at man verdsetter det å gjøre verden bedre fremfor økonomisk avkastning. Vi gjorde kvantitative og kvalitative analyser både av hvordan disse fondene hadde utviklet seg de siste tre årene, hva de investerer i og hvordan forvalterne av disse fondene jobber. Ikke overraskende er de små "mørkegrønne" artikkel 9-fondene mer risikable, de har et mindre investeringsunivers, men forvaltes i tro på at dette likevel vil gi meravkastning på tid.

I E24 skriver vi om norsk næringsliv, og alle bransjer er på en eller annen måte påvirket av det grønne skiftet. Alle bransjer vil fremover møte en rekke nye krav til rapportering, ned på ekstreme detaljnivåer. Dette er det viktig å kjenne til, for å gjøre klimajournalistikken bedre og for å få bedre kjennskap til alle utfordringene næringslivet står overfor. Økt kunnskap rundt rapportering, og hvordan selskaper driver både "greenwashing" og "greenhushing", er viktig.

Studiet er ganske teoretisk og forutsetter nok noe finanskunnskap fra før. Det er mange svært gode forelesere her, både fra akademia og fra det private næringsliv.

Sett av tid til å lese læreboken på forhånd for å ha ESG-terminologien inne før kursstart. Dette er et område som er i konstant endring med nye regler fra EU hele tiden, så et godt tips er også å høre på podkaster om bærekraftig finans, da er man oppdatert på det siste innen feltet.