Beskriv prosjektet ditt.
Jeg ønsket å heve teaterkompetansen min ved å tilbringe en intensiv uke i ulike saler på Fringe. Festivalen er verdens største innen scenekunst, og rommer en rekke ulike sjangre. Fra amerikanske high-school produksjoner til nyskrevet skotsk samtidsdramatikk, fra verdenspremierer på politiske musikaler til en-manns-storytellingshow. Her kan man oppleve store aktører på små scener, og diskutere scenekunst døgnet rundt. Fringe er rett og slett et perfekt og effektivt sted å innta og fordøye mange ulike sceneinntrykk på kort tid.
Hva gjør dette relevant for deg?
Jeg har vært kulturjournalist i mange år, men har ikke hatt teater som mitt primære felt. Jeg var inntil nylig programleder i Kulturhuset på P2, det eneste programmet i NRK som har scenekunst som en del av sendingene sine hver uke. I Salongen, hvor jeg nå jobber, inviterer vi regissører, dramatikere og skuespillere på jevnlig basis. I høst setter vi dessuten opp et nyskrevet radioteaterstykke, samt produserer storytelling-kvelder på en scene hver måned. Målsetningen med Fringe-oppholdet var å heve min egen teaterkompetanse. Jeg ville se og diskutere mest mulig forestillinger, gode og dårlige, uten forhåndsdømming. Jeg ville skaffe meg et språk for det som skjer i meg selv, i møte med teateret. For å komme dit var det nødvendig å ta et oppgjør med egne fordommer, og ha åpenhet overfor ulike scenesjangre. Jeg ville bli en bedre formidler- og tolker av teater, som journalist og som menneske.
Hva syns du om prosjektet/kurset? Pluss og minus.
Det før nevnte formålet om å utvide mitt eget syn på teater, bygge tålmodighet og åpenhet for scenekunst generelt: Uttellingen var maksimal. Jeg så i gjennomsnitt 4,5 teaterstykker hver dag i en knapp uke. Det er mange inntrykk. Enkelte dager ganske lite dagslys. Det vanskeligste med å være i festivalen, er det enorme utvalget. En 500-siders katalog eller en (praktisk) app med et fullstendig uoverskuelig program gjør at man i stor grad må gå på magefølelse og tips, og naturligvis orientere seg noe etter anmeldelser og kompetente folk man møter. Men jeg opplever at jeg fikk enormt mye ut av å se en del stykker som ikke var verken profesjonelle eller direkte bra. Og så, etter en lang dag med diverse kvalitet: Å bli tatt fullstendig på senga av noe fantastisk, på en liten scene, i en grotte, sent på kvelden. Gråt og latter om hverandre, og et fundamentalt endret syn på hvor sterkt jeg er i stand til å bli berørt av teater. Og det av en mann med fullskjedd som som har kledd seg ut som en larve og spiller ukulele.
Nyttige tips for andre som vurderer noe liknende?
Prøv å sett av nok tid (umulig). 6 dager - hektisk, men definitivt verdt det. Ha gode sko, planlegg dagene godt (ting blir faktisk utsolgt, selv med enorme mengder stykker som går parallelt). Og sørg for å ha noen å snakke med, hvis målet er som for meg, å heve teaterkompetansen. Ideelt sett kunne jeg deltatt på flere workshops, men disse blir raskt fulltegnet. Og