Logg inn

Retningslinjer for Stup

Les egne retningslinjer for FriStup

1 Om Stup

1.1 Stups grunnsyn og hovedoppgave

Stup – studiepermisjonsordningen – er eid av NJ og MBL og avtalefestet i Journalistavtalens paragraf 40.  Stups hovedoppgave er å støtte kompetanseheving for redaksjonelle medarbeidere og ledere. Stup deler ut
stipend til personlige utdanningsprosjekt og arrangerer kurs.   

Stups styre og administrasjon skal sørge for at Stup-midlene kommer flest mulig redaksjonelle medarbeidere og ledere til gode på best mulig måte. Det skjer gjennom kontinuerlig tilpassing av Stups kurstilbud og tett kontakt med bransjen for å vite hva som trengs til enhver tid. Det skjer også ved å sørge for at flest mulig redaksjonelle medarbeidere og ledere får tilgang på Stups midler.

Stups ambisjon er å ha et kurstilbud med høyest mulig relevans for bransjen, og at brukerne av Stup over tid skal speile bredden i medlemsmassen.

Stup-midlene skal først og fremst brukes til kompetanseheving og etterutdanning, men det er også en målsetning for Stup at tiltakene er til inspirasjon.

Stups styre definerer satsningsområder for kompetansehevende tiltak.

Satsningsområdene fremkommer i strategiplanen.

1.2 Hvem er medlem i Stup

Stup finansieres av arbeidsgiverne i MBL-området, som betaler inn en sum per medarbeider per år, i henhold til
Journalistavtalen.

Medlem av ordningen er den som det er betalt inn avgift for.

1.3 Stup-styrets sammensetning

Stup-styret består av tre representanter og en vara utpekt av NJ og tre representanter og en vara utpekt
av MBL.

Styrerepresentantene velges for to år, med virkning fra 1. januar. Styret konstituerer seg selv i første møte hvert
år.

Leder- og nestledervervene i Stup skal gå på omgang mellom NJ og MBL for to år om gangen. Styret kan vedta å gjøre
unntak fra bestemmelsen og forlenge leder- og nestledervervet for ett år om gangen. 

Leder og nestleder i Stup-styret utgjør arbeidsutvalget (AU). Ved behov tar AU beslutninger i saker mellom
styremøtene.

Administrasjonen forbereder saker for AU. Ved behov innkalles styret. 

1.4 Stups administrasjon

Stup kjøper administrative tjenester fra NJ og MBL. Daglig leder er fra den organisasjonen som ikke har styreleder.

Administrasjonen i Stup drifter ordningen mellom styremøtene i tråd med styrets vedtak.

1.5 Styrets arbeid

Stup-styret avholder møter ved behov.

I møtene behandles blant annet søknader om individuelle stipend, forslag til nye kurs og prinsipielle spørsmål relatert til Stups virksomhet.

Stup-styret behandler som hovedregel saker i plenum.

Ved behov behandler Stup-styret også saker på e-post.

Stup-styrets avgjørelser er endelige.

1.6 Stup-styret og offentlighet

Stup praktiserer i utgangspunktet dokumentåpenhet. Saker kan unntas offentlighet når personvern eller forretningsstrategiske hensyn krever det.

Stup-styremøtene er åpne for offentligheten, men lukket i behandlingen av saker der personvern eller forretningsstrategiske hensyn krever det.

1.7 Styremedlemmene – oppgaver og forpliktelser

Styremedlemmene skal, sammen med administrasjonen, sørge for at Stup-midlene kommer medlemmene til gode på best mulig måte.

Partene avgjør og dekker honorarer for sine respektive styremedlemmer.

Styremedlemmene får dekket utgifter ved reise/opphold etter regning.

1.8 Styremøter

Stups styreleder leder styremøtene.

Stups administrasjon forbereder sakene, og legger normalt fram en innstilling.

Til hvert styremøte legger administrasjonen fram en oversikt over den økonomiske situasjonen i Stup.

Oversikten viser stipend- og vikarstøttetildelinger og kursdeltakelse inneværende år. Oversikten viser også tildelinger til bedriftsinterne kurs.

2. Generelle regler for tildelinger av stipend og kursplasser

2.1 Ansiennitet- og karantenebestemmelser

Ansiennitet: Et medlem må ha vært ansatt i en MBL-bedrift, eller en annen bedrift omfattet av ordningen, de siste tre årene for å kunne få stipend eller delta på kollektive kurs. Tilsvarende må personen ha vært medlem i NJ eller NR de siste tre årene.

Opparbeidet ansiennitet kan overføres mellom MBL-Stup og Fri-Stup.

Karantene: Når et medlem har fått støtte fra Stup eller plass på et kurs gis vedkommende karantene.

Karantenetiden trer i kraft ved tildeling av stipend/kursplass, etter størrelsen på tildelingen:

Inntil kr 5 000: 1 års karantene

5. 000 kr 10.000: 2 års karantene

10.000 kr - 50.000 kr: 3 års karantene

50.000 kr – 100. 000 kr: 4 års karantene

Over 100.000 kroner: 5 års karantene

For langt løp-stipend regnes vikarstøtten som del av stipendbeløpet.

Spesielt for kurs/webinarer på inntil 1 dag: Alle som er omfattet av ordningen kan delta. Det stilles ikke krav til ansiennitet og deltakelse gir ingen karantene i ordningen.

Styret kan fravike ansiennitet- og karantenebestemmelsene ved spesielle hendelser.

2.2 Krav til søknad

Profilen på stupstipend.no må være utfylt. Søknaden skal være begrunnet. Søker bør utdype hvordan hun/han har nytte av prosjektet det søkes støtte til, i nåværende eller fremtidig jobb i redigerte medier.

Søker skal informere redaksjonsledelsen før hun/han søker stipend eller kursplass. Arbeidsgiver får mulighet til å kommentere søknaden før behandling.

Søknad skal leveres før studiestart. 

2.3 Kostnadsnivå

Stup støtter tiltak med et nøkternt kostnadsnivå. Det gis støtte til dokumentert kurs- og semesteravgift, pensumlitteratur, læringsverktøy, reise- og overnattingsutgifter.

For prosjekt/stipend med reise: Det gis støtte innenfor prisen av økonomiklassebilletter til og fra kurssted og nøkterne overnattingsutgifter.

Ved konferanser er det rimelig at deltakerne bor på konferansehotellet.

Det gis ikke diettgodtgjørelse.

2.4 Vurdering av søknader

Det legges vekt på at ordningen skal nå flest mulig. Brukerne skal over tid speile medlemsmassen.

De best begrunnede søknadene blir prioritert.

Søknaden må inneholde relevant informasjon om det aktuelle prosjektet.

2.5 Kriterier for tildeling av stipend og kursplasser

Følgende kriterier må være oppfylt:

1. Søkeren må ha minst tre års Stup-ansiennitet. Ansienniteten skal være oppfylt ved studiestart.

2. Søkeren kan ikke være i karantene.
For dagskurs og webinarer gjelder ikke kriteriene i punkt 1 og 2. Alle som er omfattet av ordningen kan delta på disse. Det stilles ikke krav til ansiennitet og deltakelse gir ingen karantene i ordningen.

Når disse kravene er oppfylt, vurderes søknaden ut fra følgende kriterier:

3. Stup prioriterer søknader som er i tråd med periodens strategiplan.

4. Prosjektet må ha et solid faglig innhold.

5. Prosjektet må være relevant for søkeren i forbindelse med utførelse av arbeid i nåværende eller framtidig
arbeid i redigerte medier.

6. Prosjekter som er i tråd med bedriftenes kompetanseplan prioriteres.

2.6 Stup støtter ikke:

• Deltakelse på IJ-kurs.

• Reportasjereiser eller research til enkeltstående prosjekter.

• Deltakelse på lokale og regionale journalistfaglige konferanser.

3. Individuelle stipend

3.1 Stups stipend – oversikt og definisjoner

Stup har tre typer individuelle stipend: prosjektstipend, lange løp-stipend og stipend for deltidsstudier.

Prosjektstipend:

Med prosjektstipend menes stipend til et kurs, seminar, konferanse eller lignende.

Prosjektstipend kan gi studiepermisjon med lønn inntil fire uker.

Deltidsstipend:

Et deltidsstudium tas ved siden av jobben. Det foregår i form av samlinger eller enkelte ukentlige forelesninger.
Ved deltidsstudier gir Stup-stipend rett til to lesedager i forbindelse med eksamen, og fri på eksamensdagen(e).

Det vil vanligvis bli gitt støtte til litteratur og semesteravgift. Mange deltidsstudier har innbakt en studiereise, og det kan gis støtte til reise og overnatting etter regning i forbindelse med denne.

Ved samlingsbaserte deltidsstudier kan det gis støtte til reise og overnatting etter regning i forbindelse med samlingene.

Ved særlige behov kan samlingsbaserte studier innvilges som prosjektstipend. Søknad om dette sendes i samarbeid med arbeidsgiver.

Et deltidsstipend kan gi bedriften rett til vikarstøtte. Vikarstøtte skal i så fall dekke stipendiatens
studiedager.

Langt løp-stipend:

Langt løp er studie over ett semester eller mer, som innebærer at søkeren er borte fra jobben på heltid i lengre tid.

Det forutsettes at stipendiaten tar eksamen. Dersom eksamen ikke blir bestått, kan Stup vurdere å kreve tilbakebetaling av stipend.

Det gis støtte til litteratur, læringsverktøy og semesteravgift.

Et langt løp-stipend gir bedriften automatisk rett til vikarstøtte for fravær i inntil fire måneder. Søknaden om langt løp-prosjekt må leveres i samarbeid med ledelsen, og undertegnes av denne.

Det er bedriften som søker om vikarstøtte.

Søknaden om vikarstøtte skal leveres samtidig som søknaden om langt løp-stipend.

Langt løp-stipend kan tildeles med inntil 100.000 kroner og fire måneders vikarstøtte til bedriften.

Langt løp-stipend deles ut to ganger i året. Søknadsfristen er 1. april og 1. oktober.

3.2 Tildeling av individuelt stipend

Tildelingen står ved lag ett år. Mottakeren kan søke om forlenget frist eller omdisponering av midlene.

Tildelingen gjelder inntil det beløpet som er tildelt. Blir prosjektet rimeligere enn antatt, kan mottakeren ikke gjøre krav på beløp ut over dokumenterte utgifter.

3.3 Om rapport, regnskap, skatt og utbetaling av stipend

Stup-stipend er i utgangspunktet skattefrie, og Stup innberetter dem til skattemyndighetene som skattefrie
stipend.

Utgifter dekkes mot regning, underveis i studieløpet eller til slutt. Stipendmottakeren leverer originalkvitteringer.

Når et prosjekt, deltidsstudium eller et langt løp-studium er fullført, skal stipendmottaker skrive en rapport som
publiseres på www.stupstipend.no

4. Kollektive kurs

4. 1 Generelt om kollektive kurs

Kollektive kurs omfatter dagskurs, kurs over flere dager (i inn- og utland), digitale kurs og webinarer.

Reiseforsikring tegnes for deltakere på Stups kollektive prosjekt.

Spesielt for kollektive kurs over flere dager (i inn- og utland):

Når en søker har takket ja til kursplass på kurs som går over flere dager og som innebærer reising i enten inn- eller utland, er det normalt bare sykdom dokumentert med legeerklæring eller tungtveiende velferdsgrunner som godtas som forfallsgrunn. Ved
ikke-godkjent forfall, kan Stup-styret ilegge deltakeren ett års karantene i Stup-ordningen. 

Dersom en deltaker ikke er i stand til å fullføre kurset, eller forringer kurskvaliteten for de andre kursdeltakerne, kan deltakeren bli hindret i å delta videre på kurset.

Det tas ut to vararepresentanter til hvert kollektive kurs som går over flere dager, som får plass hvis det er forfall blant de som er tildelt kursplass. Hvis det er flere deltakere fra én redaksjon, og en søker fra samme redaksjon får tildelt varaplass, bør vedkommende være personlig vara for sine kolleger.

For kursleder: De kollektive kursene skal evalueres av kursleder og av deltakerne. Kursleders rapport skal legges frem for styret. Rapporten skal inneholde deltakernes evaluering av kurset.

4.2 Kostnader som dekkes på kollektive kurs

Alle reiseutgifter blir dekket fra deltakeren forlater hjemmet til deltakeren er hjemme igjen, med følgende
unntak:

- vanligvis skjer reisen til kursstedet som fellesreise på rimelige billetter, og individuelle endringer må deltakeren selv avtale med kursleder. Dersom det påløper ekstrakostnader ved slike justeringer, må deltakeren dekke disse selv.

* Stup dekker ikke overvekt på bagasje.

* Stup/kursleverandør sørger for hotellovernatting og frokost.

* Stup betaler for enkel lunsj de dagene det er undervisning.

* Stup betaler for én fellesmiddag for kursledere og kursdeltakere i løpet av kurset.

* Stup betaler som hovedregel ikke for alkohol.

* Stup dekker ikke diett.

4.3. Stups kurs

Stup-styret vedtar hvilke type kurs som skal bestilles og holdes.

IJ skal være en sentral leverandør, gitt rett kvalitet og pris.

Stup ønsker å tilstrebe og ha en bredde av kursleverandører.

Det inngås en avtale mellom Stup og kursleverandør som tydeliggjør hvem som har ansvar for hva.

5. Vikarstøtte

5.1 Generelt om vikarstøtte

Vikarstøtte kan gis mediebedrifter som har deltakere på Stups kollektive kurs eller har medarbeidere som er innvilget
individuelle stipender.

Søknad om vikarstøtte skal fylles ut på eget skjema og skal følge søknaden til den medarbeider det søkes om vikarstøtte for.

Vikarstøtten er i 2021 kr. 9841 i uken, pluss sosiale kostnader. Vikarstøtten reguleres etter gjennomsnittlig lønnsvekst i MBL-området.

Støtten kan brukes til å lønne en vikar eller til innkjøp av frilansstoff.

Det er bedriften som har det fulle arbeidsgiveransvar for vikaren i vikariatet.

Det er bedriften, som arbeidsgiver, som søker vikarstøtte.

5.2 Hvem kan få vikarstøtte?

Vikarstøtte kan gis etter søknad til redaksjoner hvor bemanningssituasjonen eller økonomien er slik at fraværet av en medarbeider i mer enn en uke skaper betydelig utfordringer.

Vikarstøtte kan gis for fravær etter første uke av prosjektet og i inntil 4 uker.

5.3 Vikarstøtte ved langt løp-stipend

Redaksjonen har rett på vikarstøtte eller støtte til innkjøp av frilansstoff når en medarbeider har fått innvilget stipend til lengre løp. Behovet for vikar eller frilansstoff skal fremgå av stipendsøknaden, og godkjennes av Stup-styret.

Vikarstøtte ved lange løp-prosjekt kan gis for inntil fire måneder.

Vikarstøtte ved lange løp-prosjekt gis uavhengig av bedriftens økonomi.

5.4 Regler for utbetaling

Refusjon av vikarutgiftene skjer ved innsending av faktura på lønnstilskudd. Stup skal også ha tilsendt kopi av vikaravtalen og dokumentasjon (lønnsslipp) på at beløpet er utbetalt til vikaren.

Det er en forutsetning at bedriften faktisk tilsetter en vikar for den aktuelle perioden.

Redaksjonen må inngå en skriftlig avtale med vikaren.

Ved støtte til kjøp av frilansstoff må det dokumenteres en sammenheng mellom fraværende medarbeiders stoffområde og
det innkjøpte stoffet.

6. Bedriftsinterne kompetansetiltak

Bedrifter kan søke støtte til kurs knyttet til den enkelte bedrift, basert på bedriftens kompetanseplan.

Vilkåret er at bedriften har vært medlem av MBL i de siste tre årene.

Det er en styrke for søknaden hvis flere bedrifter står bak den. Bedriften kan få inntil 50 prosent finansiering av kostnadene fra Stup.

Med bedriftsinterne kompetansetiltak menes i denne sammenheng kurs og utviklingstiltak som enkeltstående bedrifter gjennomfører alene eller en gruppe bedrifter arrangerer i fellesskap for å heve kompetansen for alle berørte medarbeidere eller for utvalgte medarbeidere.

Hvert år avsettes det en egen sum til bedriftsinterne kompetansetiltak.

1. Søknaden stiles til kursansvarlig i Stup.

Bedriften(e) skal beskrive kursets innhold og søknaden skal inneholde detaljert budsjett for alle interne og eksterne kostnader knyttet til tiltaket, samt en forklaring på hvordan kurset passer inn i kompetanseplanen eller utviklingsbehovet i bedriften(e).     

2. Bedriftene er selv ansvarlig for påmelding av deltagere.

3. Bedriftene sender Stup/MBL faktura uten mva. for inntil det vedtatte beløp. Sammen med faktura skal det følge en rapport fra kurset. Den skal inneholde deltagerliste med avklaring av hvor mange som har NJ/NR-medlemskap samt deltakernes kursevaluering.

4. Stup-ordningen dekker kun kostnader for de deltakere som er berettiget til støtte som del av Stup.

Retningslinjene er vedtatt av Stup-styret januar 2012. Oppdatert av Stup-styret januar 2014, april 2016 og mai 2021.