Journalistikkens største legender på scenen, kampen mot fake news og mingling. Slik var reisen til Mediafest 2022 i Washington D.C

I oktober-november 2022 reiste jeg på en svært forsinket stipendtur til Washington D.C i USA. Etter at studieturen til Los Angeles i 2020 ble avlyst, siktet jeg meg inn på journalistkonferansen MediaFest på Grand Hyatt, midt i USAs politiske hjerte. Konferansen samlet journalister fra hele USA, både i salen og på scenen. Det var fire fullstappede dager, der det til enhver tid pågikk 15-16 ulike foredrag, panelsessions og annet. Det var stor forskjell i kvalitet på de ulike foredragene, og det var tidvis vanskelig å velge riktig – samt å rekke å navigere mellom de mange ulike salene. Dette er en konferanse jeg kan anbefale videre. Blant høydepunktene kan jeg trekke frem New York Times, som holdt et svært inspirerende foredrag om hvordan de dekket brannen i et høyhus i Bronx. 17 mennesker omkom fordi røyken spredde seg til hele bygget, og teamet i NYT snakket om hvordan de kombinerte 3D-modeller, visuelle virkemidler og gravende journalistikk for å avdekke hvordan byggets utforming var en brannfelle. Jessica Contrera og Katie Mettler i The Washington Post holdt et interessant foredrag om hvordan man kan gjøre lokale nyheter nasjonale, og nasjonale nyheter lokale, og et panel med speakers fra CBS News, ICT og USA Today snakket om hvordan de dekker det hvite hus og hvordan de pleier de politiske kildene. Et panel med fem journalister fra nasjonale og lokale nyhetsmedier snakket om hvordan de dekket skoleskytinger og traumatiske hendelser i det som ble en veldig sterk session, og Greg Agvent i CNN snakket om hvordan de dekker nyheter med droner. Robert Spicer ved Millersville University fortalte om hvordan konspirasjonsteorier alltid har vært del av amerikansk politikk, men har eksplodert i det senere. Også foredraget om deepfakes og falske videoer var interessant. Høydepunktet var uansett helt klart da legendene Bob Woodward og Carl Bernstein fortalte om Watergate-skandalen, arbeidet opp mot den og konsekvensene det fikk i ettertid. Jeg fikk også mulighet til å snakke med dem i etterkant. Selv om talelista var imponerende, var det ikke alt som traff like bra. Det ble klart for meg at det ikke var så mye å hente på foredraget om visuell journalistikk, da vi i norsk mediebransje ligger foran på dette området. Jeg kunne også ønske at noen av panel-sessionene heller var godt planlagte foredrag. Konferansen la opp til mingling og en noe gammeldags form for utveksling av visittkort. Det ble også arrangert et båtcruise på Potomac-elva i regi av Society of Professional Journalists, med mingling og middag. Også en guidet tur til kongressen ble det tid til. Jeg kom tilbake med kontaktboka full av nye kontakter fra hele USA, noe som i seg selv var et svært verdifullt utbytte av turen. Det ble rom for mange bekjentskap og spennende prater med amerikanske kolleger i store og små mediehus. Det var interessant å høre om deres utfordringer: Et splittet USA der amerikanere i liten grad er villige til å betale for eller abonnere på journalistikk, spredning av fake news og mindre tillit til mediene i befolkningen og kampen om folks tid. Vi fant flere paralleller og lærte mye av hverandre.